| dc.description.abstract | I det følgende vil vi gjøre en analyse av hva som var Vidkun Quislings viktigste drivkraft som leder. For å belyse denne problemstillingen, har vi delt den i tre underproblemstillinger:
UP1: I hvilken grad er Vidkun Quisling en machiavellisk taktiker?
UP2: I hvilken grad viser Quisling narsissistiske trekk, og hvordan påvirker i så fall dette hans gjerning?
UP3: Har Vidkun Quisling en kongstanke?
Vi gir først en kort oppsummering av Quislings liv og biografi, før vi fordyper oss i drøftingen av hans drivkraft. For å gjennomføre analysen, har vi anvendt hermeneutisk metode. Dette er en tilnærming mye brukt i humanvitenskapen, og baserer seg på et viktig skille mellom vitenskaper som forklarer og vitenskaper som søker å forstå. I kapittel tre gjør vi rede for hva fagområdet hermeneutikk innebærer og hvordan det har oppstått, med vekt på bl.a. den norske positivismestriden på 1960-tallet. I samme kapittel gjør vi rede for sentrale
kildekritiske vurderinger vi har gjort i arbeidet med å forstå Vidkun Quisling.
I drøftingen av de tre underproblemstillingene studerer vi Quislings liv og handlinger i lys av teori fra flere områder. Vi lener oss særlig på Machiavellis tanker om pragmatisk lederskap, Maccobys drøfting av narsissisme og narsissistiske ledere og ikke minst begrepet kongstanke. Her trekker vi både på Ibsens litterære bruk av begrepet og en kobling til Nietzsches tanker om «vilje til makt», men også senere drøftinger av kongstankebegrepet hos Atle Kittang og Bjartveit og Eikeset.
Avslutningsvis drøfter vi hva vi mener var Quislings primære drivkraft basert på disse teoretiske tilnærmingene. Vår vurdering er at det machiavelliske maktspillet er underordnet. Vi ser absolutt narsissisme i Quislings personlighet og handlinger, men konkluderer med at det ligger en kongstanke til grunn for at han ble verdenshistoriens mest kjente forræder. | en_US |
