Florence Nightingale og kongstanken

Abstract

Vi spør i denne oppgaven om Florence Nightingale forfølger en kongstanke i sitt virke. For å besvare dette har vi sett på tre underproblemstillinger. For det første, om hun er motivert av plikt. Vi har drøftet hvorvidt hun drives av autonom (indre) eller heteronom (ytre) plikt. Vi har konkludert med at hun blir motivert av en indre plikt. Hennes indre følelse av verdi og hensikt var det som i stor grad drev henne til de kampene hun tok. Først var det selv å bli sykepleier, dernest å utvikle sykepleie som et fag som skulle være basert på gode kunnskaper, ferdigheter og riktige holdninger. Vi har videre konkludert med at de ytre normene tilknyttet hennes kamper snarere var hindringer som skulle overkommes, enn rettesnorer for hennes valg. For det andre har vi spurt om hun drives av vilje til makt slik Nietzsche har definert begrepet. Vi har konkludert med at hun har hatt vilje til makt, men at hun også har valgt sine kamper. Hun har fortrinnsvis valgt de kampene hun har hatt forutsetning for å vinne. Hun gikk ganske slavisk inn for å nå de målene hun hadde satt for seg. Hun utfordret de gitte rammene hun som sosietetskvinne var født inn i, men også de rammene som eksisterte for sosial velferd og folkehelse. Florence tok disse kampene, både for seg selv for alle andre. For det tredje har vi spurt om hun faktisk har en kongstanke. Vi har konkludert med at hun har en kongstanke, ut fra de tre kriteriene for en kongstanke: Om den er personlig og eksistensielt knyttet, om den er handlingsorientert, og om den var større enn henne selv og kom felleskapet til gode. For å svare på hvorvidt hun forfølger en kongstanke, har vi også sett på forklaringskraften i hver av disse tre underproblemstillingene. Kongstanken er primært drevet av vilje til makt. Vi har konkludert med at hun faktisk forfølger en kongstanke. Hun ble drevet av vilje til makt, en indre pliktfølelse og ønsket forandring. Handlekraften og kongstanken drev henne til å få til en forbedring for engelsk folkehelse og et løft for sykepleiefaget som utdanning og profesjon. Florence utviklet en profesjon der det tidligere ikke hadde vært noen. Hennes handlinger førte til sosiale reformer, forbedring av folkehelsen og utdanning for sykepleiere.