| dc.description.abstract | I oppgaven har vi belyst følgende hovedproblemstilling: Hvordan bidro Margaret Thatchers vilje til makt og skapertrang til hennes suksess – og til hennes ultimate fall?
Margaret Thatcher var Storbritannias første kvinnelige statsminister fra 1979 til 1990. Hennes far, Alfred Roberts, var et forbilde i hennes oppvekst og tidlige liv. Hans strenge oppdragelsesstil, hvor disiplin og hardt arbeid var sentralt, bidro til å forme Thatchers karakter. Hennes arbeidsmoral og vilje til å trosse hindringer og utfordringer, ble påvirket av dette.
Selv om Thatcher ble kjent for sin konservative politikk og for å ha gjennomført omfattende økonomiske reformer, opprettholdt hun også en genuin tro på individets frihet. I tillegg var hun overbevist om at alle hadde rett til å realisere sitt potensial uansett bakgrunn eller klasse. Thatchers politikk var kontroversiell og førte til sosial uro, men sammen med hennes støttespillere bidro hun også til å modernisere den britiske økonomien og gjenopprette nasjonens stolthet.
Til å besvare oppgaven er det benyttet hermeneutisk metode. Problemstillingene er sett i lys av ledelsesteori som en del av kurset Ledelse, makt og mening. I tillegg har vi benyttet et omfattende kildemateriale om Thatchers liv og lederrolle.
Oppgavens første underproblemstilling tar for seg i hvilken grad Thatcher var en machiavellisk leder. For å drøfte dette har vi valgt Machiavellis begreper Fortuna, Occasione, al bene commune og ozio. Vi finner støtte for at Thatcher i stor grad var en machiavellisk leder. Thatcher hadde stor sans for å utfordre Fortuna. Samtidig handlet hennes ledelsesgjerning om å forme Storbritannia i sitt fremtidsbilde, og sett med hennes øyne, for fellesskapets beste. Thatcher avskydde latskap og middelmådighet, og ozio var derfor noe hun ikke unnet seg. I oppgavens andre problemstilling har vi valgt å se på i hvilken grad standhaftighet og viljen til å overvinne seg selv var årsaken til at Thatcher lyktes med og sitte med makten i over 11 år. Selv om vi ikke har funnet tilfeller der Thatcher viser spesiell interesse for Nietzsches filosofi, har vi funnet klare sammenhenger mellom hennes lederskap og sentrale elementer hos Nietzsche.
Thatchers fokus på individets initiativ og hennes vilje til makt er eksempler på dette.
Den tredje problemstillingen tar for seg i hvilken grad Thatcher hadde en kongstanke og hvordan denne i så fall innvirket på hennes suksess og fall. Vi har funnet støtte for at Thatcher hadde en kongstanke og at denne var «å gjenreise troen på Storbritannia som en stormakt i verden». Kongstanken bidro til at Thatcher ble den første kvinnelige statsministeren i Storbritannia. Vi har også konkludert med at kongstanken var en medvirkende faktor til hennes fall som leder. Thatchers personlighet, hennes utrettelige endringstrang, handlekraft, kongstanke, og politiske overbevisning var bidragsytere til både hennes suksess og hennes fall. Tydeligheten og handlekraften var trolig de mest sentrale lederegenskapene som førte henne til makten. Thatchers manglende evne til å inngå kompromisser, i kombinasjon med hennes manglende evne til å se utfordringer fra et annet ståsted, var egenskaper som direkte påvirket hennes fall. | en_US |
