Recep Tayyip Erdogan - en demokratisk valgt autokrat?

Abstract

Kyniker? Folkets mann? Islamsk fundamentalist? Karismatisk leder? Rå maktpolitiker? Nasjonsbygger av Guds nåde? Juksemaker? Merkelappene på den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan har vært mange og peker i forskjellige retninger. Han har vunnet fem parlamentsvalg, to presidentvalg og tre folkeavstemminger. Han har samlet nesten all makt i egne hender. Tyrkia ligner mer og mer et autokrati basert på islam. I mai 2023 skal tyrkiske velgere avgjøre hvem som skal være president de neste fem årene. Første valgrunde var 14. mai. Erdogan fikk flest stemmer med rundt 49 prosent i et valg med nærmere 90 prosent oppslutning. Det er ikke nok til å avgjøre valget, og det blir dermed en andre valgrunde 28. mai. De tyrkiske velgerne har flere reelle alternativer og valget er godt organisert ifølge internasjonale observatører (OSSE, 2023). Hovedmotstanderen til Erdogan er Kemal Kilicdaroglu fra partiet CHP som ble stiftet av landets grunnlegger Mustafa Kemal Atatürk. I valgkampen har Kilicdaroglu lovet å reetablere demokratiet, få orden på landets økonomi og gjenskape tillit både hjemme og ute. Det var riktignok ikke helt rettferdige forhold i mediedekningen: Erdogan fikk 32 timer live-dekning på TV i forkant av valget, mens Kilicdaroglu fikk 32 minutter (The Economist, 2023). Fra vår utkikkspost i fredelige og demokratiske Norge fremstår det nesten uforståelig at så mange velgere stemmer på Erdogan. Det pirrer vår nysgjerrighet. Hvem er denne mannen som ikke bare har beholdt makten gjennom to tiår, men som har styrket den? Mannen som pleier et nært forhold både til Kinas president Xi Jinping og til Russlands president Vladimir Putin, også etter invasjonen av Ukraina? Som har vært den avgjørende brikken for å få Finland inn i NATO, men som foreløpig opprettholder sitt veto mot Sverige sitt kandidatur? Med over 83 millioner innbyggere, leder han Europas nest mest folkerike land etter Russland. Tyrkia er det nest største medlemslandet i NATO etter USA – og hvis landet en dag blir medlem i EU, vil det bli det desidert største landet i det europeiske fellesskapet. Recep Tayyip Erdogan har utvilsomt vært den av de mest innflytelsesrike politikerne i landet siden Mustafa Kemal Atatürk. Den 29. oktober i år er det 100 år siden Tyrkia ble erklært republikk med Mustafa Kemal som landets første president. Kemal fikk allerede på 1930-tallet tilnavnet Atatürk, tyrkernes far. Han er kanskje mest kjent for å ha gjennomført omfattende samfunnsreformer som gjorde Tyrkia til et sekulært samfunn, sterkt inspirert og påvirket av vestlige verdier (Goplen, Å., 2023). 80 år senere, ble Recep Tayyip Erdogan statsminister i Tyrkia. Han har fått mye kritikk for sin autoritære stil og for å undergrave demokratiet i landet, men hans popularitet har fortsatt vært høy blant en stor del av befolkningen. Erdogan har også fått mye oppmerksomhet internasjonalt for å fremme en mer konservativ og tradisjonell form for islam, i et land med lange sekulære tradisjoner. Vi er nysgjerrige på hvordan Recep Tayyip Erdogan har klart å beholde og styrke makten sin i Tyrkia. Det er mange mulige innfallsvinkler til dette. Av hensyn til avgrensning, har vi valgt å konsentrere oss om innenrikspolitiske forhold fordi vi tror at det best kan gi oss et underlag for å forstå makten som Erdogan har bygget opp.