Egenretting i samsvar med skatteforvaltningsloven

Abstract

Tema og problemstillinger Denne prosjektoppgaven behandler den skattepliktiges adgang til egenretting etter sktfvl.1 § 9-4 og dens forhold til retting via sktfvl. § 12-1. Jeg vil ta for meg noen praktiske tilfeller knyttet til begrensning i egenfastsetting og forholdet mellom egenretting og sktfvl. § 12-1. Jeg kommer til å redegjøre for vilkårene for egenretting, inkludert når det er egenfastsetting og hva som kan stoppe muligheten til egenretting. I tillegg vil jeg redegjøre for egenrettingen i praksis hvor det gjennomgås praktiske spørsmål rundt egenretting og om det finnes andre alternativer for egenretting. Aktualitet og bakgrunn Paragrafhenvisninger i det følgende gjelder sktfvl. der det ikke er sagt noe annet. Egenretting er et tema som er aktuelt for store deler av befolkningen da de aller fleste er skattepliktige. På dette grunnlaget har jeg valgt å spisse oppgaven mot egenretting. Rettskildebilde og metodiske utfordringer Oppgaven tar utgangspunkt i lovtekst, men i og med at lovteksten ikke har vært i så mange år, er det ennå begrenset med både publisert praksis fra forvaltningen, domstolsavgjørelser og juridisk teori i tilknytning til bestemmelsen. Lovkommentarene som er skrevet av 2 meget anerkjente jurister på området2 har stor plass i oppgaven da deres synspunkt har stor vekt i det norske skattemiljøet. Avgrensning Oppgaven vil avgrenses til det som gjelder MVA3, samt inntekts – og formuesskatt. Andre skatter og avgifter vil kun bli nevnt der det er naturlig for sammenhengen. Jeg tar utgangspunkt i at alle skattepliktige har endringsadgang. Skattemyndighetenes endringsadgang av fastsetting behandles kun i den grad det stopper den skattepliktiges endringsadgang. Sanksjoner behandles helt kort.