| dc.description.abstract | Oppgaven ser nærmere på tilleggsskatt på internprisområdet innenfor konsernintern finansiering. Under risikovurdering ble det oppdaget flere tilfeller hvor det fremdeles var høy risiko for feil hos selskaper hvor skattemyndighetene tidligere hadde gjennomført kontroll og endringssak. Sakene var i tråd med i gjeldende praksis ikke sanksjonert med tilleggsskatt.
Kontroll og endringssak hadde verken ledet til egenretting, endret rapportering, eller inngivelse av tilleggsopplysninger fra selskapene. I oppgaven utforskes sanksjonsmuligheter for to slike tilfeller.
Den ene saken gjelder tynn kapitalisering uten kontantstrøm i det underliggende konsernet. Selskapet har ikke lenger lånekapasitet og har uriktig krevet fradrag for renter. Det er mindre krevende med strengere beviskrav når faktum er avklart slik som her. Her undersøkes også om det kan ilegges skjerpet tilleggsskatt.
I den andre saken har selskapet har en fordring mot konsernkontoen langt utover hva som er naturlig både i beløp og varighet. Den «overskytende» fordringen skulle vært renteberegnet med en høyere rente bestemt ut fra løpetid og motpart. Både transaksjonen og fordelens størrelse må bevises med et strengere beviskrav dersom det skal ilegges tilleggsskatt. Det er mulig å argumentere for ileggelse av tilleggsskatt med et redusert grunnlag, men hvor grensen går for klar sannsynlighet er uutforsket.
I Skatteforvaltningshåndboken fremgår det både at unnlatt egenretting kan omfattes av uriktig eller ufullstendig opplysning, og at dersom det mangler opplysninger om at man ikke har innrettet seg etter skattemyndighetenes syn, kan denne opplysningssvikten inngå i en illojalitetsvurdering. Opplysningssvikten er her i større grad knyttet til den skattepliktiges aktsomhet og lojalitet, og ikke kun det underliggende materielle forholdet. For å unngå urimelig forskjellsbehandling burde opplysningssvikt i slike saker vurderes også for internprissaker. Det bør stilles høye krav til aktsomhet hos flernasjonale selskap. I den første saken trekkes det frem flere momenter som kan inngå i en aktsomhetsvurdering.
Dersom det blir ilagt tilleggsskatt med høyt beløp, har EMD hittil akseptert sanksjonsutmåling basert på lovens system og har funnet at det er proporsjonalitet mellom formålet og sanksjonsvirkemiddelet innenfor skatteforvaltningen, også for høye beløp. | en_US |
