| dc.description.abstract | I Folkehelsemeldingen (2023) er det et hovedpoeng at vi har store sosiale helseforskjeller i Norge. Personer med lav sosioøkonomisk status og innvandrere har dårligere helse mens de lever, og de lever mange år kortere enn folk flest. Folkehelsemeldingen gjør også et poeng av at vi trenger gode forskningsdata for å kunne sette inn de riktige tiltakene. Målet er å utjevne forskjellene.
Tromsøundersøkelsen er Norges lengste, mest omfattende og best besøkte befolkningsundersøkelse. Høyt oppmøte, den lange tidsaksen og dataomfanget fra sju repeterte målinger har gitt Tromsøundersøkelsen et unikt datagrunnlag som gir både et øyeblikksbilde og grunnlag for å si noe om endringer i helsetilstanden til et tverrsnitt av en nordisk befolkning.
Gjennom 40 år med Tromsøundersøkelsen har det vært vanskelig å få innvandrere og personer med lav sosioøkonomisk status til å delta i undersøkelsen på lik linje med andre. Andre befolkningsundersøkelser har samme utfordring. Det gjør at vi i Norge mangler både øyeblikksbilder og utviklinger over tid i helsetilstanden til de med størst helseproblemer og kortest levetid.
Vi har gjennomført en teoretisk forankret analyse som ser på kommunikasjon som et verktøy for å få opp deltakelsen i Tromsøundersøkelsen i utvalgte målgrupper
Vår konklusjon er at valg av avsendere vil være helt avgjørende for at Tromsøundersøkelsen i det hele tatt skal komme i posisjon til å kommunisere, kartlegge og forhåpentligvis på sikt kunne påvirke til et bedre oppmøte hos målgrupper som tradisjonelt har hatt lavt oppmøte. Våre anbefalinger kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:
• Bygg allianser med noen som enten kan åpne dører og/eller være ambassadører slik at målgruppen vil lytte.
• Ta utgangspunkt i målgruppens behov for kommunikasjon, hva de trenger å vite er viktigere enn hva vi ønsker å fortelle.
• Ha ett overordnet budskap i all kommunikasjon, men ta høyde for differensiert vinkling i kommunikasjonen med de ulike målgruppene. | en_US |
