«Kommunikasjonsaktiviteter må være et verktøy». Kommunikasjon og EU-prosjektsøknader

Abstract

I en tid der tillit til media og journalister står overfor trusler som «alternative fakta», kan man si at samfunnsoppdraget til kunnskapsinstitusjoner er blitt reaktualisert. Norske universiteter kan i tillegg til finansiering gjennom grunnbevilgning og oppdragsfinansiert aktivitet, søke om bidrag til aktiviteter gjennom for eksempel EUs rammeprogrammer. Samfunnsnytte er blitt et viktig kriterium i EU-prosjektsøknader. Oppgavens tema er slike EU-prosjektsøknader, og om kommunikasjonsstøtte kan bidra til å øke kvalitetsnivået på dem. Hvordan fortolke samfunnsnytte? Hva sier forskerne som skriver søknader og rådgiverne som bistår på søknadene om kommunikasjon i prosjektsøknader? I hvilken grad vurderer de kommunikasjon som viktig i søknader, hvordan beskriver de gode tiltak, og hvordan måler de effekten av tiltakene? Er de åpne for bistand fra kommunikasjonsrådgiver i prosessen, og kan kommunikasjonsstøtte bidra til å heve kvaliteten på søknaden? Jeg har sett på hva relevant teori sier om virksomhetsstrategi, evalueringsmåter, kommunikasjonsplaner og taktikk. Ved å intervjue totalt fem forskere og rådgivere har målet vært å få tilgang på data om hvordan kommunikasjon fortolkes og nyttes i prosjektsøknader, for i neste omgang å kunne utforme noen råd om hvordan dette kan gjøres bedre for å øke kvaliteten på prosjektsøknadene. Intervjupersonene i oppgaven syntes å ytre en forståelse om at målet med kommunikasjonen skal være å støtte opp under de overordnede målene for prosjektet. Et annet funn var en forståelse for at kommunikasjon må tilpasses interessenter og målgrupper. I utvalget var det en aksept for at kommunikasjonsrådgivere kan bidra til EU-søknader, men også erfaring med at det gjøres i liten grad ved NTNU i dag. Kommunikasjonsplaner i dag kan bli nedprioritert og gjort «i siste liten» av prosjektleder. Det var også et interessant funn at kommunikasjonsrådgivere med liten erfaring med prosjektstøtte kan skape merarbeid i prosjektsøknadsprosessen. I tillegg forekommer det at eksterne, profesjonelle aktører blir med som partnere med eget ansvar for kommunikasjon i EU-prosjekter. Faglitteratur viser hvordan kommunikasjon kan støtte oppunder strategiske mål, og at evaluering og måling er en viktig del av strategisk kommunikasjon og mål om samfunnsnytte. I utvalget var det en mer instrumentell forståelse av kommunikasjonsrådgivers rolle, som skilte seg fra anbefalinger i faglitteraturen.