| dc.description.abstract | Temaet for denne prosjektoppgaven er mellomledere som endringsagenter og hva som påvirker deres muligheter til å fungere som det. Studien belyser hva som er forutsetningene for at mellomledere kan fungere som endringsledere. Caset vi har valgt er to offentlige virksomheter i Oslo kommune, et NAV-kontor og et sykehjem. De yter tjenester til innbyggerne, og de har begge gjennomført en organisasjonsendring. Vi har benyttet en kvalitativ tilnærming for å besvare vårt forskningsspørsmål der vi intervjuet åtte mellomledere. Intervjuene ble transkribert, kategorisert og analysert.
For å belyse vårt forskningsspørsmål har vi tatt utgangspunkt i relevant forskningslitteratur og teori om endringsledelse og mellomleder som endringsagent. Ved analyse av datamaterialet finner vi fem hovedområder som har betydning for om mellomledere ved NAV-kontoret og sykehjemmet kan fungere som endringsledere:
1. Eksterne drivere (rammer og pandemi)
2. Balansen mellom daglig drift og utvikling
3. Hvordan mellomlederne skaper mening for seg selv og andre
4. Hvordan motstand kommer til uttrykk og hvordan den blir håndtert
5. Betydningen av involvering, tillit og nettverk
Funnene sier noe om både hva som hemmet og hva som fremmet mellomlederes muligheter som endringsagenter. Vi ser at det som hemmet i særlig grad handler om eksterne drivere, som det er vanskelig å påvirke. Videre ser vi at funnene er forutsetninger som kan være både hemmende og fremmende avhengig av mellomleders tilnærming, forståelse og håndtering.
Våre funn sammenfaller i stor grad med det som er beskrevet i teori og forskning om endringsledelse og endringsagenter, og gir derfor ikke ny kunnskap. Vårt formål har vært å utforske hva som påvirker mellomledere, og deres mulighet til å fungere som endringsledere i to offentlige virksomheter, hvor det er gjennomført organisasjonsendringer. | en_US |
