Skattemessig kontinuitet ved grenseoverskridende fusjoner

Abstract

Selskaper med begrenset ansvar hjemmehørende utenfor Norge som har norske aksjonærer eller driver virksomhet i Norge, har mulighet til å gjennomføre grenseoverskridende fusjoner skattefritt i henhold til skatteloven § 11-11 femte ledd. Denne oppgaven tar sikte på å vurdere om selskaper hjemmehørende utenfor Norge er dårligere stilt enn norske selskaper, når det kommer til muligheten for å fusjonere med skattemessig kontinuitet etter de norske fusjonsskattereglene. I henhold til skatteloven § 11-11 femte ledd, kan grenseoverskridende fusjoner gjennomføres uten beskatning av selskapet og aksjonærene, forutsatt at transaksjonen gjennomføres med kontinuitet både i Norge og i overdragende selskaps stat. Dette må foregå etter prinsipper for skattemessig kontinuitet for slike transaksjoner i den stat hvor det overdragende selskap er hjemmehørende, og etter de prinsipper som følger av § 11-7. Således foreligger det et dobbelt kontinuitetskrav både på selskaps- og aksjonærnivå ved grenseoverskridende fusjoner. Det oppstilles også krav til uttaksbeskatning dersom eiendeler, rettigheter eller forpliktelser tas ut av norsk beskatningsområde i forbindelse med en grenseoverskridende fusjon. For å unngå beskatning må eiendeler mv. videreføres med kontinuitet i en filial i Norge. De norske reglene om grenseoverskridende fusjoner er ment være utformet i tråd med de krav som oppstilles i EUs fusjonsskattedirektiv. Som oppgavens kapittel 3 og 4 skal vise, oppstår det tolkningsutfordringer ved anvendelsen av bestemmelsen. Dette gjelder både siden sktl § 11-7 ble innført før sktl § 11-11, og fordi fusjonsskattedirektivet åpner for valgfrihet både ved implementering og anvendelsen av reglene som er oppstilt i direktivet. Dette medfører at hvert enkelt fusjonstilfelle må vurderes konkret. Det søkes ofte om avklaring i BFU i forkant av transaksjonen, i tilfeller der de skattepliktige er usikre på om skattefrihet kan oppnås. De skattepliktige har i stor grad akseptert at reglene medfører en viss forskjellsbehandling i forhold til nasjonale fusjoner. Som svar på oppgavens problemstilling, kan det konkluderes med at det er noe vanskeligere å oppnå skattefrihet ved grenseoverskridende fusjoner i henhold til sktl § 11-11 femte ledd, enn ved nasjonale fusjoner. Om dette strider mot ikkediskrimineringsbestemmelsen i skatteavtalen, eller mot Norges forpliktelser i EØS-avtalen, drøftes i kapittel 5 og 6.