Brøøl, distruptiv ølproduksjon

Abstract

Gammelt brød blir i stor grad brukt til dyrefôr. Masken, eller kornrestene som blir igjen etter produksjon av øl, brukes også som dyrefôr. Begge har næringsegenskaper som gjør dem egnet som fôr. I denne oppgaven gir jeg gammelt brød en ny anvendelse med oppskalering. Viktige ressurser hentes ut før det eventuelt blir dyrefôr. Med oppskalering av brød henter vi ut ressurser med stort inntektspotensial og som tilsynelatende ikke forringer fôregenskapene. Oppgaven belyser muligheter for applisert sirkulærøkonomi og oppskalering for økt ressursutnyttelse. Videre tar den opp det teoretiske grunnlaget for sirkulærøkonomi og behovet for et utvidet syn på økonomiske modeller, for så å spesifikt se på mulig utnyttelse av gammelt brød som ellers ville blitt kastet, nærmere bestemt som en hovedinnsatsfaktor i brygging av øl. Oppgaven konkluderer med at det teoretiske grunnlaget for grønn vekst tilfredsstilles. I tillegg til å se på teori og tenkt potensial har vi også gjennomført praktisk produksjon av øl med ulike mengder brød. Før videre innovasjonsprosesser er utført er konklusjonen at 40% substituering med brød er uproblematisk. Ved 100% brødsubstitusjon slår derimot saltet fra brødet igjennom som en uønsket smakskomponent i ølet , og dette preger sluttbrukeropplevelsen. Videre innovasjon og utprøving er nødvendig for å treffe det best mulige resultatet fra en prosess som for øvrig virker som forutsatt.