Hvor godt forberedt er norske selskaper i møte med åpenhetsloven? Orkla som case

Abstract

Virksomheter blir møtt med stadig flere forventninger og krav fra ulike interessenter knyttet til bærekraft. Noen av kravene kommer i form av nye forskrifter og lover fra myndighetene. I denne oppgaven har jeg fokusert på åpenhetsloven og hvilke forpliktelser som følger av denne. Formålet med loven er å fremme selskapers respekt for menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold. Plikten til å gjennomføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger er et sentralt punkt i loven, det samme er allmenhetens rett til informasjon. Jeg har brukt Orkla som case for å se på hvor godt forberedt norske selskaper er i møte med loven når den trer i kraft 1. juli 2022. Orkla er et av de største børsnoterte selskapene i Norge, og er et interessant case fordi de opererer i flere land og har svært mange underleverandører. Med utgangspunkt i steg seks (rapportering) i Ditlev-Simonsens steg-for-steg-modell for innføring av bærekraft i et selskap, ser jeg særlig på Orklas arbeid med bærekraftsrapportering. Videre bruker jeg Carrolls arbeid knyttet til «philosophy of responsiveness» for å si noe om hvor modent selskapet er i møte med bærekraftsforventninger og åpenhetsloven. Som metodisk tilnærming gjør jeg en deskstudie av offentlig tilgjengelig informasjon. Gjennom drøfting av funn sett opp mot teori og krav i åpenhetsloven konkluderer jeg med at Orkla står godt rustet i møte med åpenhetsloven. Samtidig har jeg i oppgaven kun sett på ett selskap og det er for tynt underlag til å kunne konkludere på generelt grunnlag hvorvidt norske selskaper er klare når åpenhetsloven trer i kraft.