Digitalisering og ledelse

Abstract

Skoleåret 2021/2022 gjennomførte vi, tre rektorer, en digital modenhetsanalyse ved våre skoler. Etter å ha analysert resultatene gjennomførte vi tre digitale endringseksperimenter innenfor området programmering og algoritmisk tenking, og dette arbeidet danner grunnlaget for denne prosjektoppgaven. Digital modenhet kan defineres slik: “Organisasjonens kapasitet til å benytte teknologi til faglige og administrative formål”. (Udir.no,2020). En forsknings-basert modell for en slik digital modenhetsanalyse som kan benyttes er analyse-verktøyet IKT- MM (A Maturity Model for Assessing the use of ICT in School Education (Solar, Sabattin & Prada, 2013). En modenhetsanalysen kan være et godt utgangspunkt for et forbedringsarbeid og være med på å videretvikle en kultur for kontinuerlig forbedring. Modenhetsanalysen vil bidra til en mer systematisk tilnærming, og til bedre å forstå muligheter og begrensninger i digitalisering av egen skole. Hvis skolen forstår sine styrker og svakheter, har skolen mulighet til å iverksette forbedringstiltak. For ledere vil det da være lettere å sette opp gode mål skolen skal jobbe mot, og hvordan disse best kan nås. Målet vil være å skape varig endring. I slike prosesser vil det være avgjørende viktig å involvere personalet og ta utgangspunkt i personalets behov. Robinson fremhever i den sammenheng at dersom lærerne opplever lederne sine som lyttende og mottakelige for tilbakemeldinger, vil tilliten til lederne øke og lærerne vil i større grad personlig forplikte seg til endringsprosessen (Robinson, 2018). For å lykkes med endringseksperimenter som skaper verdi for organisasjonen, er sannsynlig- heten større om medarbeiderne har eierskap til formålet med endringen og er involvert i og prøve ut løsninger. (Vestergaard, 2020). Som et verktøy for å utnytte funnene i den digitale modenhetsanalysen til forbedring og utvikling ved skolene, valgte vi å bruke designtenking som metode i arbeidet med våre endringseksperimenter. Designtenkning er en metodikk for innovasjon og problemløsning, der du tilnærmer deg problemet ved å sette brukeren i sentrum (An Introduction to Design Thinking - Process Guide, 2020). Ved alle tre skolene var det nøkkelkomponentene koding og algoritmisk tenking som skilte seg klart ut med lavest score, og som vi derfor valgte å gjennomføre endringseksperimenter i forhold til. En av de mest sentrale lærdommene vi har fått under dette arbeidet, er at en grundig og godt faglig fundert ståstedsanalyse av organisasjonen, som de ansatte er aktivt med på å utarbeide, er et godt utgangspunkt for alle endrings-prosesser -store som små. Det er liten tvil om at en sterkt delaktig, tydelig og engasjert rektor er helt avgjørende for at endringsprosesser skal lykkes, men det er likevel slik at implementeringen av digitalisering i skolen til syvende og sist er helt avhengig av hver enkelt lærer og deres involvering og følelse av eierskap.