| dc.description.abstract | Vi har i denne oppgaven sett nærmere på et team i en av Norges største
kommuner, som i forbindelse med koronapandemien fikk i oppgave å etablere et
støtteverktøy til å bistå kommunen i pandemihåndtering og oppfølging av
innbyggere. Koronateamet har vist seg effektivt, gjennom å raskt og under
krevende forhold, evne å levere et godt resultat som nyttiggjøres for kommunens
befolkning.
Problemstillingen vår har vært å se hvordan koronateamet har jobbet for å prestere
effektivt, og i hvilken grad samsvarer dette John R. Hackmans teori om
teameffektivitet. Vi har benyttet kvalitativ metode og intervjuet fem av
koronateamets medlemmer. Gjennom semistrukturelle intervjuer har vi forsøkt å
finne sentrale faktorer som forklarer hvordan de har jobbet for å lykkes i arbeidet.
Videre har vi drøftet funnene, og forsøkt å finne paralleller som kan trekkes mot
John R. Hackmans femfaktor-teori for effektivitet i team. Samtidig har vi sett på
hvilken betydning Amy Edmondson sin teori om psykologisk trygghet kan ha hatt
for teamets effektivitet.
Funnene våre tyder på at teamet har vært et selvstyrt team, hvor målsetting og
lagånd har stått sentralt. Teamets motivasjon og innsatsvilje har vært betydelig,
samtidig som omgivelser med god informasjonstilgang og psykologisk trygghet
har gitt gunstige forutsetninger for teamet. Teamet har vist seg svært
tilpasningsdyktig under krevende omstendigheter, og kan inspirerer til læring for
andre team, også ut over krisesituasjoner. Sentralt for dette, har vært tett dialog og
systematisk metodikk som ivaretar informasjonsflyt, koordinering og evaluering. | en_US |
