| dc.description.abstract | Vår oppgave stiller spørsmål om hvordan en fusjon oppleves av medarbeidere i de to organisasjonen som fusjoneres sett i lys av organisasjonskultur og sosial identitet. Spesialpedagogene i vår undersøkelse opplever at de kommer inn i en organisasjon som ikke har satt en klar målsetting for oppdraget de har fått og oppdraget blir derfor uklart for dem. De opplever ikke at det er satt retning i form av verdier, normer og strukturer. Når det ikke foreligger et klart mål, verdier en skal jobbe etter, systemer og strukturer en kan samles om, vil det også utvikles subkulturer hvor en setter egne mål og retning basert på egne bruksverdier, egne normer, erfaringer og kompetanse. Funn i vår undersøkelse kan tyde på at subkulturene lever i beste velgående. Man har dannet sin egen virkelighetsoppfatning om hva som kan være klokt å gjøre. Subkulturene står i kontrast til hverandre når det gjelder mål og retning for organisasjonen som helhet og uttalelser i intervjuene tyder på at det har utviklet seg uenighet mellom subkulturene.
Våre funn tyder også på at det ikke finner sted nyskapende prosesser i fusjonen. Det ser ut som om spesialpedagoggruppen i noen grad blir assimilert inn i PPT og også at de to gruppene i stor grad fortsetter med sitt arbeid side om side, at det er en form for sameksistens i organisasjonen. Spesialpedagoger og rådgivere opplever ikke at de er avhengig av hverandre i sitt arbeid, begge grupper fortsetter med de oppgavene de hadde før fusjonen; rådgivergruppen i større grad en spesialpedagogene.
Ideen bak fusjonen er at spesialpedagogisk kompetanse skal tettere ut til barnet. Spesialpedagogene opplever at de ikke har fått noen retningslinjer og mål for dette arbeidet og er usikre på sin rolle. Rådgiverne fortsetter med arbeidet sitt som før med sakkyndighetsarbeid. Uttalelser fra begge grupper tyder på at ledelsen ved PPT retter størst oppmerksomhet på dette oppdraget. Spesialpedagogene fortsetter med sine oppgaver i form av å være ansvarlig spesialpedagog i sakene slik de gjorde også før fusjonen. I tillegg har de fått et oppdrag i form av å drive med systemveiledning i barnehagene. Det er ikke gitt noen føringer for hvordan dette skal organiseres eller gjennomføres.
Spesialpedagogene opplever at de ikke har tilhørighet til PPT, de opplever at de er en utgruppe og at de ikke definerer seg som en del av PPT. De har ikke kontor i PPT og har ikke anledning å bli kjent med verdier og normer som finnes blant medarbeidere i PPT.
Våre funn kan tyde på at spesialpedagoggruppen ikke har funnet seg til rette i ny organisasjon og at de anser fusjonen som mislykket. De uttaler at de ser etter andre jobber og at de opplever situasjonen som stressende og frustrerende mens rådgiverne ikke har endret sine oppgaver i særlig grad etter fusjonen. | en_US |
