De glemte ressursene

Abstract

Denne prosjektoppgaven tar for seg prosjektet UNG i arbeid som jobber med å skape et tilbud til unge mennesker som av en eller annen grunn står utenfor ordinert arbeidsliv og studier. Prosjektet samarbeider med NAV, kommune, skoler, Oppfølgingstjenesten i Viken og andre arbeidsinkluderingsbedrifter i regionen. Prosjektet har gjennom de åtte årene det har vært i drift, skapt vekst for deltakerne ved å tilrettelegge for relasjonsbygging og mestring gjennom aktiv deltakelse i pågående kreative prosjekter. Deltakerne får tett oppfølging, individuell tilrettelegging og man stimulerer de til å ta i bruk egne evner. Deltakerne har hatt store store psykiske utfordringer og flere av dem hadde forsøkt å ta sitt eget liv når de kommer til prosjektet. Gjennom samtaler med deltakere, mentorer og prosjektledere har det fremkommet fem funn, som jeg har valgt å kalle milepæler, som viser til viktige erfaringer deltakerne får gjennom sin prosjektdeltakelse. Disse funnene/milepælene er videre brukt til å fremstille en prosessmodell som viser prosjektet fremgangsmåte og dermed svarer på forskningsspørsmålet som dreier seg om hvilke grep og metoder som benyttes i prosjektet. Forskningsspørsmålet ønsker også å belyse deltakernes opplevelse av egen vekst gjennom prosjektet. For å fremstille dette har jeg valgt å skrive emperirik prosjektoppgave med stor bruk av sitater, dette for at deltakernes stemme skal komme frem i lyset. Prosjektoppgaven benytter seg av autoetnografisk metode, der jeg som forsker benytter meg selv som informasjonskilde, i tillegg til de valgte informantene. Denne prosjektoppgaven viser gjennom aktuell teori og litteratur, sammen med funnene fra de kvalitative undersøkelsene at høykvalitetsforbindelser er et av de viktigste virkemiddelene vi har for å re-starte et menneske som har stagnert. Den viser også at for å få bukt med utenforskap og ensomhet, er det viktig å ha et sted å tilhøre og hvor man får bygget sin egenverdi gjennom å bli akseptert for den du er samt oppleve mestring. Prosjektoppgaven tør å utfordre det offentlige systemet ved å stille spørsmålstegn ved deres rutiner for saksbehandling. Har man glemt mennesket oppe i det hele? Prosjektoppgaven kan benyttes som en inspirasjonskilde og øyeåpner for andre som jobber med unge mennesker som står utenfor samfunnet. Det er mulig å «få i gang et menneske» igjen, kun ved hjelp av enkle grep. Sammen kan vi gjøre en forskjell for de som trenger det som mest!