| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg valgt å se på hvorfor Julius Cæsar ble fulgt. Jeg har valgt å se på lederegenskapene hans og hva som gjorde at mennesker hørte på han og støttet det han gjorde. Cæsar skrev årlige rapporter om hva som skjedde i Gallia, som han sendte til Roma, der de ble lest opp i senatet og på gatehjørner. Dette er samlet i boka «Gallerkrigen», Julius Cæsar som forfatter, og oversatt av Johan Hammond Rosbach. Jeg har gjennom oppgaven brukt dette materialet som Cæsars stemme, og sett det opp mot utvalgt teori.
For å svare på hvilke elementer som var sentrale for hans oppslutning, har jeg valgt følgende underproblemstillinger:
• UP1: Var Julius Cæsar en leder eller en administrator, og i hvilken grad hadde han en kongstanke i sitt lederskap?
• UP 2: Hvordan brukte Julius Cæsar ethos, pathos og logos for å overbevise gjennom sine skriftlige og muntlige fortellinger?
• UP3: Var Julius Cæsar en narsissistisk leder?
Gjennom oppgaven har jeg sett at han var en overbevisende leder som var nær de han ledet, og deltok sammen med soldatene sine i slagene. Jeg finner gjennom både biografien og teorien at han hadde et personlig engasjement, som nok fikk grobunn ganske tidlig i livet. Han var troverdig i sine taler og skrifter, og jobbet mot et hårete mål der fremme, om å endre Roma, og det gjorde han så absolutt. Men han fikk kort tid i ledelsen og han ble drept av senatet 66 år gammel. | en_US |
