| dc.description.abstract | Ustabiliteten og uroen som følge av den arabiske våren i 2011 og den
etterfølgende krigen i Syria, ledet direkte til det som skulle bli en av verdens
største terrororganisasjoner. IS (Islamic State), også kjent som ISIL, ISIS eller
Daesh vokste fram som en utbrytergruppe fra Al-Qaida (Hoffman, 2017, s. 322).
IS hadde sin storhetstid i årene etter den arabiske våren. I 2011 trakk USA seg ut
fra Irak etter invasjonen i 2003, noe som førte til kamphandlinger mellom
væpnede sjia- og sunnimuslimske grupperinger. Samme år ble daværende leder
for Al-Qaida, Osama bin Laden, likvidert av USA. Disse tre hendelsene bidro
samlet til veksten av IS de kommende årene (Sitter, 2017, s. 236). Lederen al-
Baghdadi erklærte Kalifatet for etablert i 2014, etter at IS hadde erobret Fallujah
og Mosul (Sitter, 2017, s. 237). Disse hendelsene skapte også nytt liv i europeiske
islamistiske nettverk, som ble svekket i tiden rundt Osama bin Ladens død i 2011
(Nesser, 2018, s. 299). Ved å være den mest brutale, den sterkeste og rikeste
krigsstyrken, og ikke minst ved å fremstå som en egen «stat», ble også IS mer
populær enn al-Qaida ved rekruttering av europeiske jihadister. Sammenholdt
med IS sin propaganda og et nettverk av sympatisører i Europa, er disse faktorene
fremhevet som de viktigste årsakene til at IS har dominert den jihadistiske
terrortrusselen i Europa (Nesser, 2018, s. 299).
I desember 2017 mistet IS kontrollen over det meste av territoriet de erobret tre år
tidligere. Lederen al-Baghdadi ble drept av amerikanske spesialstyrker i Syria i
oktober 2019 (Wilson Center, 2019). IS fremstår som svekket i dag, sammenliknet
med årene i perioden 2011-2017. Likevel ble det i 2018 gjennomført angrep av
IS-tilknyttede organisasjoner eller individer i 34 land (University of Maryland,
2019). Det er liten tvil om at jihadisme utgjør hoved-terrortrusselen i Europa, og
at det er et akutt behov for å redusere den (Nesser, 2018, s. 304). De siste årene
har IS likevel gjennomført flere angrep i Afghanistan og land i Afrika, framfor
angrep i Europa. Det er seks år siden den store terrorhendelsen i 2015 hvor en
serie av koordinerte IS-angrep rammet flere mål i Paris. 137 mennesker ble drept
og 388 mennesker ble skadet. Selv om det er en stund siden et angrep i denne
størrelsesorden, har flere IS-angrep rammet mål i Europa de siste årene. Fire
mennesker ble drept og flere skadet i et terrorangrep i Wien i november 2020,
utført av Kujtimn Fejzulai. Fejzulai var en nord-makedonsk og østerriksk
statsborger og IS-sympatisør med mislykkede forsøk på å reise til Syria for å
kjempe for IS bak seg (Zaal & Lippe, 2021). Våren 2022 gjennomførte IS flere
terrorangrep i Israel med mange drepte og skadde (Tjørhom, 2022 ; NTB-AFP,
2022). Andre Skandinaviske land har vært berørt av jihadistiske terrorangrep. Sist
i 2017 i Stockholm, da den usbekiske IS-sympatisøren Rakhmat Akilov
gjennomførte et angrep med lastebil, hvor fire mennesker ble drept og 15 skadet
(Aaser, 2018). Til tross for at IS sin kapasitet synes svekket, er intensjonen om å
ramme mål i vesten opprettholdt. Trusselen om jihadistisk terror rettet mot
europeiske mål vedvarer. Dette har nylig materialisert seg gjennom terrorangrep
utført av IS i Israel. I lys av denne utviklingen er det nødvendig å vurdere hvilken
trussel IS i dag utgjør mot mål i Norge. | en_US |
