| dc.description.abstract | Denne oppgaven retter fokus mot endringsprosesser i en statlig bedrift. Den tar hovedsakelig for seg de ansattes perspektiv, og kommunikasjon er noe som vektlegges i stor grad. Med dette la vi følgende problemstilling til grunn: “Hvordan påvirker endringsarbeid sensemaking i en organisasjon?”. For å kunne besvare denne, hadde vi følgende underproblemstillinger: 1) Hvordan har kommunikasjon, både muntlig og skriftlig, påvirket sensemaking og sensegiving hos de ansatte? og 2) Har organisasjonen sikret nødvendig endringskapasitet til å etablere de beste forutsetninger til suksess?
Vi har gjennom datainnsamling, i form an intervjuer og gjennomgang av prosjektdokumentasjon, observert sammenheng mellom kommunikasjon, sensemaking og endringsprosessen.
God, nøyaktig kommunikasjon er avgjørende for å oppnå sensemaking hos ansatte som stemmer overens med ledelsens visjon. Ledelsen forsøker å påvirke de ansatte på forskjellige måter gjennom en sensegiving prosess for å skape størst mulig oppslutning til visjonen.
Resultatene viser at sensemaking har betydning for tilgjengelig endringskapasitet i en organisasjon og den påvirker også andre faktorer som for eksempel trivsel, samarbeid, kultur, osv. I denne oppgaven vil vi vise at frekvens og kvalitet må ses i sammenheng for å oppnå en optimal sensemaking prosess.
Organisasjonen har gjennomført endringsarbeidet i et eget prosjekt. I det som vi omtaler som fase 1 har detaljene i endringsprosessen blitt utarbeidet i form av anbefalinger for Organisasjonens ledelse. Deretter har Organisasjonen valgt å gjennomføre anbefalingene som en del av linjearbeidet og godtatt tilbakeføring av prosjektressursene til linjen.
For tidlig avslutning av prosjektgruppen uten konkret og detaljert plan for iverksettelse førte til et kommunikasjonsvakuum og påvirket endringskapasitet negativt. | en_US |
