| dc.description.abstract | Denne studien har undersøkt om det er forskjell på personlighetstrekk (Big 5) hos toppolitikere og toppbyråkrater i Oslo, og hva en slik forskjell i så fall består i. Studien bekreftet hovedhypotesen om at det foreligger en forskjell, og fant at toppolitikere skårer særlig høyt på Ekstraversjon og Fantasi, og at toppbyråkrater skårer særlig høyt på Kontroll, sammenlignet med hverandre.
Hovedhypotesen og underhypoteser ble testet gjennom semistrukturerte intervjuer med 5 toppolitikere og 5 toppbyråkrater, hvor deltagerne vurderte seg selv og sin gruppes personlighetstrekk ved hjelp av Engvik & Clausens BIF-20 modell. Dette ga grunnlag for en kvalitativ analyse med fokus på deltagernes forståelse av personlighetstrekk (egne og gruppens) og slike trekks betydning.
Funnene er overordnet sett i tråd med internasjonal forskning på politikere og personlighetstrekk (Big 5), men avviker noe fra den ene kvantitative studien (Florczak et al. 2020) som har kartlagt forskjeller i personlighetstrekk mellom politikere og byråkrater (i Danmark).
Studien indikerer at personlighetstrekk hos politikere og byråkrater kan ha betydning for utvelgelsesprosesser og hvem som blir i denne type roller over tid. Studien indikerer at selv om det nok er en tendens til at bestemte personlighets-trekk premieres i politiske eliter, så er det i betydelig grad mulig å korrigere eller kompensere for ikke å ha en idealprofil.
Generelt er det et behov for mer forskning på området politiske eliter og personlighetstrekk, fra flere deler av verden, både kvalitative og kvantitative, og med ulike grupper politiske eliter, for å kunne vurdere personlighetstrekk i politiske eliter og deres betydning med større sikkerhet. | en_US |
