Kommunikasjon og sosial identitet - Forskningssamarbeid mellom industri og akademia

Abstract

Bidrar kommunikasjonen som praktiseres i samarbeid om forskning mellom industri og akademia til sosial identitet? Tidligere forskning og litteraturstudier om beste praksis for samarbeid mellom de ulike verdener fra industri og akademia, fremholder ganske generelle punkter som engasjement, forpliktelse, fleksibilitet og kommunikasjon. I denne prosjektoppgaven er det med utgangspunkt i hypoteser basert på teori om kommunikasjon og sosial identitet benyttet semistrukturerte intervjuer for å undersøke hvilke ulike former for kommunikasjon som praktiseres i et forskningsprosjekt mellom akademia og industrien i Kongsberg, og om de ulike formene for kommunikasjon bidrar positivt til sosial identitet. Undersøkelsen tyder på at i et forskningssamarbeid mellom deltakere fra industri og akademia som har ganske ulike mål og interesser for samarbeidet, så er man særlig i oppstarten av prosjektet avhengig av fysisk samhandling og mer åpenhjertig og relasjonell kommunikasjon for at deltakerne skal bli bedre kjent. Dette danner grunnlag for mer likeverdig og fremdriftsorientert kommunikasjon om selve forskningssamarbeidet. Undersøkelsen tyder også på at likeverdig og fremdriftsorientert kommunikasjonen fungerer bedre i mindre bedriftsgrupper med deltakere fra enkeltbedrifter og akademia, enn i større grupper med deltakere fra flere bedrifter. I bedriftsgruppene kunne kommunikasjonen utvikle seg til en dialog der deltakerne vekslet mellom likeverdig og komplementær kommunikasjon for å kunne lære av hverandre på en måte som var nyttig for de ulike interessene i samarbeidet. Samarbeidet kan ligne et konsulent-klient samarbeid, men der deltakerne fra de ulike verdener hjelper hverandre med hver sin del av forskningssamarbeidet.