Hvordan prise immaterielle eiendeler som flyttes ut av Norge i henhold til armlengdeprinsippet

Abstract

Hovedproblemstillingen i denne prosjektoppgaven er hvordan prise immaterielle eiendeler som flyttes ut av Norge i henhold til armlengdeprinsippet. Formålet er å belyse hvilken veiledning OECDs retningslinjer gir i forhold til å fastsette en verdi (pris) på immaterielle eiendeler som overføres konserninternt mellom ulike jurisdiksjoner som en engangstransaksjon. Innenfor internprising kan det argumenteres for at det er to tilnærminger til prising der den ene tilnærmingen er de fem prisingsmetodene som omtales i retningslinjenes kapittel 2, og den andre tilnærmingen er bruk av verdsettelsesteknikker som omtales i retningslinjenes art. 6.153 – 6.195. Prosjektoppgaven tar for seg disse to tilnærmingene og drøfter hvordan de kan anvendes for å komme frem til en armlengdespris på engangstransaksjoner som involverer immaterielle eiendeler. Med utgangspunkt i et praktisk eksempel fra retningslinjene gjennomgås hovedtrekkene i de ulike prisingsmetodene før jeg drøfter hvorvidt de kan være anvendbare ved prising av engangstransaksjoner som involverer immaterielle eiendeler. CUP-metoden og Profit Split metoden kan under visse forutsetninger være aktuelle for dette formålet, mens de øvrige prisingsmetodene som omhandles i retningslinjenes kapittel 2 er best egnet til løpende prising av konserninterne transaksjoner. Videre blir sentrale aspekter ved retningslinjenes veiledning relatert til verdsettelsesteknikker og forhold det er viktig å være oppmerksom på ved bruk av slike teknikker gjennomgått. I tillegg tar også oppgaven for seg aktuell økonomisk teori som supplerer retningslinjene med praktiske fremgangsmåter for å komme frem til en pris på engangstransaksjoner som involverer immaterielle eiendeler som er i henhold til armlengdeprinsippet.