| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i at et konsernselskap har fått gjennomført en økning i inntekten grunnet at armlengdeprinsippet ikke er fulgt ved fastsettelse pris på tjeneste eller annen transaksjon internt i konsernet. Uten en endring av transaksjonsmotparten, den nærstående part, vil dette kunne medføre at samme inntekt blir beskattet to ganger. Det er særlig risiko for at en slik situasjon kan oppstå når prisen endres for en grensekryssende interntransaksjon.
Å hindre at samme inntekt dobbelt beskattes, er et av hovedformålene med skatteavtalene. Jeg ser nærmere på om risikoen for konsernet hvor det norske selskapet er nærstående part, ender opp med en slik situasjon.
Riktig pris mellom parter i et interessefellesskap, skal fastsettes slik uavhengige markedsaktører ville ha gjort. Dette innebærer at de skal følge armlengdeprinsippet, og fastsette prisen som om de ikke var i interessefellesskap. Dette er det bærende prinsipp for å finne riktig internpris, både i norsk internrett og i skatteavtalene basert på OECD mønsteravtale med tilhørende kommentarer og retningslinjer.
I oppgaven går jeg igjennom rammeverket som internasjonale konsern og myndighetene må forholde seg til når en slik mulig dobbeltbeskatningssituasjon oppstår, og vurderer om de gir tilfredsstillende grunnlag for løsning.
Min konklusjon ut fra tilgjengelig internasjonal statistikk, er at i et flertall av sakene som bringes inn for MAP1, så finner de respektive staters kompetente myndigheter en løsning hvor man unngår at inntekten blir dobbeltbeskattet.
I internasjonale avtaler er det også åpnet for voldgift, men pr i dag er dette innarbeidet virkemiddel kun i et fåtall av norske skatteavtaler. | en_US |
