| dc.description.abstract | Denne prosjektoppgaven er delt inn i to hoveddeler med underoppgaver i hver hoveddeldel. Dette sammendraget vil ta for seg et avsnitt som oppsummer hver enkelt underoppgave.
Første del av oppgaven omhandler makroøkonomi oppgave om den negative økonomiske veksten Norge opplevde under finanskrisen. For å forstå denne negative veksten har det blitt redegjort for AD-AS modellen, og forklart konsekvensene av skift i etterspørselskurven. Deretter beskrevet hva som kunne være grunnen til at vi så et slikt skift ved å se på Schillers fire komponenter av samlet etterspørsel. Disse komponentene ble brukt som grunnlag da det er hentet tallgrunnlag fra statistisk sentralbyrå (SSB), og til slutt sammenlignet disse tallene med pengepolitiske og finanspolitiske tiltak som ble iverksatt i perioden. Ut ifra tallene ser man at husholdningers konsum og bedrifters investering gikk kraftig ned under finanskrisen, og det var viktig for våre beslutningstakere at disse to komponentene brukte mer penger. Da ble det iverksatt tiltak som skulle gjøre det billigere å få lån og andre krisepakker som skulle stimulere til økt konsum.
Andre del av oppgaven omhandler makroøkonomi og om bruk av økonomiske virkemidler under koronapandemien ville føre til inflasjon. Her ble det redegjort for pengepolitisk virkemiddel som styringsrenten, samt det å føre en kontraktiv eller ekspansiv pengepolitikk. For å knytte dette sammen ble det også redegjort for inflasjon og kvantitetsteorien. Oppsummert kan vi konkludere med at påstanden verken kan forkastes eller bekreftes, men at beslutninger omkring pengepolitikk må være nøye tenkt igjennom for å få ønsket effekt.
Den tredje oppgaven omhandler økonomisk historie der oppgaven har beskrevet hovedtrekkene i velstandsutviklingen i verden fra «tidenes morgen» og frem til i dag. Den oppgaven har sett nærmere på fem perioder og beskrevet kort hva som kjennetegner disse. Den første perioden er kalt malthusfellen som strekker seg fra tidens morgne og frem til ca. 1680. Den andre perioden, kalt
«mercantilist era». strekker seg fra 1500-tallet og frem til 1800-tallet. Den tredje perioden er den industrielle revolusjon og strekker seg fra 1760-1850. Den fjerde perioden kalt «catch-up» og «the great divergence» som begynte på 1800-tallet og varte frem til 1950. Den siste epoken, kalt «Big-push industrialization» strekker seg fra 1950 og frem til i dag.
Den fjerde oppgaven handler om økonomisk historie. Den oppgaven har redegjort for faktorene geografi, demografi, institusjoner, teknologi, økonomisk politikk, og hvordan disse kan forklare den økende ulikheten i velstand mellom land og regioner fra 1800 og fremover. Videre sammenligner oppgaven hvordan USA og Mexico opplevde ulik velstandsutvikling. Oppgaven oppsummeres ved at USA allerede fra 1800 hadde en bedre økonomisk posisjon enn Mexico, og at USA har et konkurransefortrinn når det gjaldt både geografi og demografi, samtidig som de klarte å implementere institusjoner, teknologi og en økonomisk politikk vesentlig mye bedre enn Mexico Den femte og siste oppgaven omhandler også økonomisk historie. Den oppgaven drøfter påstanden «velstandsulikheten i verden vokser». Oppgaven ser på fire forskjellige måter å måle velstandsulikhet. Disse er internasjonal ulikhet, nasjonal ulikhet, global ulikhet og utbredelse av fattigdom. Oppsummert kan oppgaven verken konkludere med om påstanden er riktig eller ikke riktig. Dette fordi de ulike måtene å måle velstandsulikhet gir ulike resultater, der man ser at den internasjonale ulikheten vokser, nasjonal ulikhet øker, den globale ulikheten går nedover og andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom går nedover. | en_US |
