| dc.description.abstract | Denne oppgaven er om Macbeth, et av Shakespeares mest kjente og beryktede teaterstykker. Shakespeare er verdens mest renommerte dramatikere, og Macbeth er fra hans jakobinske periode, når Shakespeare var en moden dikter.
Macbeth er ambisiøs, og begår tidlig i stykke den største synd, han myrder kongen for selv å bli konge. Shakespeare viser hva hendelsen gjør med Macbeth, og hvordan han endrer seg, og til slutt går til grunne.
I oppgaven defineres drapet på Duncan som utgangspunkt for alt som senere skjer, dette gjøres gjennom Badaraccos teori om defining moments. Det drøftes også hva det er som driver Macbeth til å begå kongedrapet. Dette belyses med teori fra Machiavellis Fyrsten, undersøker Macbeths forhold til makt, og hvorvidt det har ledet ham i fortapelsen. Til slutt drøftes det om Macbeth mangler en visjon eller en ibsensk Kongstanke, og om det leder Macbeth utfor stupet. Dette sees videre i lys av Nietzsches teori om vilje til makt og at Gud er død. Shakespeares tekst drøftes opp mot de teorien i de tre underproblemstillingene.
Alle tre perspektiv bidrar til å belyse Macbeth valg, person og endelikt. Badaracco bringer frem dype psykologiske motiv for kongedrapet, og Macbeths karakterutvikling, men Machiavelli viser i hvilken grad Macbeth er strategisk i sitt forhold til makt og til verden rundt ham. Ibsen og Nietzsche fokuserer mer på Macbeths indre motivasjon . | en_US |
