Harry Fett: Stor i samtiden, glemt av ettertiden
Abstract
Harry Fett (1875-1962) var en av de mest ruvende skikkelsene innen norsk kulturliv i første halvdel av 1900-tallet. Likevel er navnet hans så å si ukjent i dagens norske offentlighet. Han var banebrytende kunsthistorisk forsker, en meget produktiv skribent, tidsskriftredaktør, kunstformidler og arbeidende fabrikkeier, men hans største bidrag til norsk offentlighet var kanskje det han utrettet som riksantikvar gjennom mer enn 30 år. I denne rollen bygget han blant annet opp et profesjonelt kulturminnevern, fikk på plass konserveringsteknikker for eldre kunst, og sørget for fredning av et stort antall kulturminner (blant dem bergstaden Røros og Bryggen i Bergen).
Hensikten med denne oppgaven er å komme nærmere en forståelse av Harry Fetts livsverk og hans manglende ettermæle. Drøftingen gjennomføres som en hermeneutisk sirkelvandring der Ibsens Kongs-emnerne, Machiavellis Fyrsten og Aristoteles’ Etikk danner fokuspunkter for analysen. Resultatet av arbeidet indikerer at Harry Fett var drevet av en kongstanke, at han var en usedvanlig dyktig administrator, at han kan forstås som en machiavelliansk fyrste, og at han delte Aristoteles’ syn på hva som er det gode liv – men at han ikke fullt ut lyktes i å følge de gode rådene Ibsen, Machiavelli og Aristoteles formidler. Dette leder til en forståelse av at sider ved ham selv forklarer både hans enorme prestasjoner og hans manglende ettermæle.
Description
Executive Master of Management i Ledelse, makt og mening fra Handelshøyskolen BI, 2021