| dc.description.abstract | Det er ikke rent sjeldent man opplever at det er vanskelig for deltagere å ta ord i en gruppe eller team. Gjennom et langt arbeids- og organisasjonsliv har jeg opplevd at folk kvier seg for å stille spørsmål. Dette er ikke nødvendigvis fordi de er redde selv om det også forekommer, men fordi det å stille et spørsmål blir oppfattet som om den som spør er dum. Ingen ønsker å bli oppfattet som dum, inkompetent og negativt anlagt. Stillheten blir da et trygt og enkelt valg, skjønt det kan koste vedkommende, teamet, og i verste fall kanskje samfunnet dyrt. Mange steder går samtalene i gangene i stedet for i møterommene. Noen ledere velger frykt fremfor tillit som sin ledelsesfilosofi. Det river til slutt organisasjonene og institusjonen i stykker. Arbeidsmiljøet blir dårlig, og arbeidsmoralen svekkes. Manglende psykologisk trygghet går på helsa løs. Mange ledere og organisasjoner har gått i oppløsning på grunn av manglende psykologisk trygghet i rommet. Et eksempel er Nokia som forsvant fra markedet fordi festkulturen hemmet innovasjonen.
Fenomenet er fascinerende og har fanget min interesse, ikke minst ut fra min egen erfaring fra flere arbeidsgrupper hvor psykologisk trygghet var fraværende eller svak. Målet med å velge psykologisk trygghet som tema for denne prosjektoppgaven er å lære hva psykologisk trygghet er, og ikke er, hvordan det skal legges til rette for psykologisk trygghet, hvilke gevinster psykologisk trygghet kan gi, og hvilke negative konsekvenser en kan unngå dersom psykologisk trygghet eksisterer i et team og en virksomhet.
Rammen for denne rapporten er The fearless organization (Edmondson 2019) og Effektive ledergrupper (Bang & Middelfart 2020). | en_US |
