Fast driftsted ved levering av tjenester i skatteavtalen Norge - Polen

Abstract

Etter revisjonen av OECDs mønsteravtale i 2008 ble det i kommentarene til bestemmelsen om fast driftssted i artikkel 5 gitt et eksempel på en bestemmelse for å etablere fast driftssted ved levering av tjenester. Denne bestemmelsen ble ikke inntatt i selve OECDs mønsteravtale. Norge har etter dette søkt å få med en slik bestemmelse i sine skatteavtaler. I skatteavtalen Norge-Polen er det i art. 5(4) blitt tatt med en slik bestemmelse etter modell av OECDs mønsteravtale men den er blitt modifisert noe og vilkåret om at 50% av foretakets inntekt må stamme fra virksomhet i avtalestaten er gjort gjeldende også for selskaper som leverer tjenester gjennom en eller flere personer på et eller flere prosjekter. Bestemmelsen i avt. Polen blir objektivt sett ulik bestemmelsen i OECDs mønsteravtale og det gir noen problemstillinger ved tolkning av bestemmelsen med bakgrunn i kommentarene til OECDs mønsteravtale. Det har blitt rettet kritikk både mot OECDs delvis anerkjennelse av behovet for en slik bestemmelse og av avt. Polens implementering av bestemmelsen om fast driftssted som følge av tjenesteyting. Oppgaven er skrevet med utgangspunkt i norsk rett og tolkning ift. OECDs mønsteravtale og det har ikke vært rom til en nærmere vurdering av polske regler og tolkningspraksis. Bestemmelsen har også grensesnitt mot OECDs BEPSprosjekt men heller ikke dette er det rom for å beskrive i detalj her.