Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHokstad, Anette Austeng
dc.date.accessioned2022-09-15T08:25:13Z
dc.date.available2022-09-15T08:25:13Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3017948
dc.descriptionExecutive Master of Management i Internasjonal skatterett fra Handelshøyskolen BI, 2021en_US
dc.description.abstractI mitt valg av problemstilling har jeg valgt å se nærmere på noe jeg kan ha bruk for i min arbeidshverdag Jeg har derfor valgt å se nærmere på følgende spørsmål: «Kan skattefritak etter skatteloven (1999) § 2-32 være uforenelig med statstøtteforbudet i EØS-avtalen art. 61?» I utgangspunktet står EØS-stater fritt til å bestemme hvilken økonomisk politikk som anses for å være best egnet og hvordan den vil fordele skattebyrden innad i staten. Det er ikke felles regler for skatt i EØS-avtalen, men en EØS-stat kan ikke innføre eller bevare lovgivning som er i strid med avtalens regler om statsstøtte, forskjellsbehandler eller er i strid med de fire friheter. Norge som EØS stat må derfor likevel forholde seg til EØS-avtalen når det gjelder skattelovgivningen. Jf. Guidelines on the notion of state aid as referred to in article 61(1) of the EEA Agreement1 Heretter omtalt som NoA, art. 156 EØS-avtalens artikkel 61 om statsstøtte begrenser medlemsstatenes mulighet til å gi offentlig støtte som kan true med å vri konkurransen i det indre marked. Offentlig støtte er som hovedregel ikke forenelig med EØS-avtalens konkurranseregelverk, likevel må spørsmålet om det foreligger ulovlig statsstøtte i EØS-avtalens forstand vurderes ut fra 6 kriterier som kommer fram av avtalens artikkel 61 (1): «Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene» Skatteloven § 2-32 er en unntaksregel som fritar innretninger som ikke har erverv til formål skatteplikt. Jf. første ledd, likevel kan en innretning som er ansett som skattefri bli skattepliktig for økonomisk aktivitet etter andre ledd. I lov om offentlig støtte er det ikke noe som spesifikt omhandler støtte som gjelder skattefritak, eller andre ordninger som gjelder skatt og avgift, reglene er generelle og gjenspeiler mye som kommer fram av EØS-avtalen jeg vil derfor ikke se mye på den loven videre oppgaven. For å finne svar på problemstillingen vil jeg først ta for meg innholdet i de seks vilkårene i EØS-avtalen art. 61 (1) og se de opp i mot skattefritaket i sktl. § 2-32. Videre vil jeg se på noen av de mest kjente unntakene fra forbudet i art. 61(1) men her vil jeg ikke foreta fulle vurderinger kun prima facie vurderinger. I siste kapittel før avslutningen vil jeg veldig kort redegjøre for forslag til ny støtteprosesslov.
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHandelshøyskolen BIen_US
dc.subjectinternasjonal skatteretten_US
dc.titleKan skattefritak etter skattelovens § 2-32 være uforenelig med statstøtteforbudet i EØS-avtalen artikkel 61?en_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel