Prisdiskiminering i dagligvarebransjen

Abstract

INNLEDNING

Det har foregått en intens diskusjon den siste tiden om hvorvidt det bør innføres et forbud mot prisdiskriminering på leverandørnivå i dagligvaremarkedet. Kjede har stått mot kjede, professor mot professor. Det er utarbeidet en rekke rapporter og innspill på oppdrag fra både bransjeaktører og myndigheter.

Vi har fått i oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet å gjennomgå de innspill og rapporter som er kommet i saken, og vurdere argumentene som er fremsatt for og mot inngrep mot prisdiskriminering. Videre er vi bedt om å komme med vår anbefaling om slike inngrep. Blant de mange innspillene identifiserte vi tre viktige konstellasjoner som representative for ulike syn i debatten. Den første er Foros og Kind som har produsert en rekke innspill og rapporter på oppdrag fra advokatfirmaet BAHR og Rema 1000. Argumentene i disse rapportene oppfatter vi som i favør av å regulere – eller i alle fall gripe inn mot – ulike innkjøpspriser (Foros og Kind, 2018a, b; 2019a, b; Foros, Kind og Shaffer, 2018). De som tydeligst argumenterer mot å legge restriksjoner på innkjøpsprisene, er Oslo Economics (2019), skrevet på oppdrag fra NorgesGruppen; se også Bergh m. fl. (2020). Den tredje sentrale rapporten er Johansen og Straume (2019), skrevet på oppdrag fra Konkurransetilsynet. Denne rapporten framhever, i større grad enn de andre, usikkerheten rundt forventede effekter av å regulere eller gripe inn mot ulike innkjøpspriser. Den plasserer seg derfor et sted mellom Foros og Kind og Oslo Economics, men kanskje noe nærmere den siste.