Striden om revisjonsordningen frem til 1918 og Grunnlovens rolle

Abstract

I 1918 vedtok Stortinget den statlige revisjonsordningen som fortsatt i hovedsak gjelder. Den overførte regjeringens revisjonsvirksomhet til Stortingets kontrollorgan Statsrevisjonen, som fra 1938 het Riksrevisjonen. Den er et viktig element i den norske parlamentarismen. Stortingsvedtakene i 1918 gjorde slutt på nesten 50 års dragkamp om organiseringen av revisjonsordningen. Det er tidligere hevdet at 1918-ordningen var en realisering av Søren Jaabæks og Johan Sverdrups ideer fra 1874–75. Her argumenteres det for at 1918-ordningen primært var statsminister Gunnar Knudsens verk og at konstitusjonelle forhold spilte en langt viktigere rolle for konfliktens langvarige karakter og til dels utfall enn det tidligere forskning har vist. En viktig konsekvens av den langvarige og fastlåste dragkampen var at erkjente svakheter i regnskaps- og revisjonssystemet ikke ble løst eller forbedret. Det bidro til den ukontrollerte veksten i statsgjelden under og rett etter 1. verdenskrig som fikk store økonomiske og politiske konsekvenser.