Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEspeli, Harald
dc.date.accessioned2015-07-28T08:42:38Z
dc.date.available2015-07-28T08:42:38Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.citationHistorisk tidsskrift, 94(2015)1: 51-75nb_NO
dc.identifier.issn0018-263x
dc.identifier.issn1504-2944
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/293716
dc.descriptionDette er siste forfatterversjon, etter fagfellevurdering, før publiseringnb_NO
dc.description.abstractI 1918 vedtok Stortinget den statlige revisjonsordningen som fortsatt i hovedsak gjelder. Den overførte regjeringens revisjonsvirksomhet til Stortingets kontrollorgan Statsrevisjonen, som fra 1938 het Riksrevisjonen. Den er et viktig element i den norske parlamentarismen. Stortingsvedtakene i 1918 gjorde slutt på nesten 50 års dragkamp om organiseringen av revisjonsordningen. Det er tidligere hevdet at 1918-ordningen var en realisering av Søren Jaabæks og Johan Sverdrups ideer fra 1874–75. Her argumenteres det for at 1918-ordningen primært var statsminister Gunnar Knudsens verk og at konstitusjonelle forhold spilte en langt viktigere rolle for konfliktens langvarige karakter og til dels utfall enn det tidligere forskning har vist. En viktig konsekvens av den langvarige og fastlåste dragkampen var at erkjente svakheter i regnskaps- og revisjonssystemet ikke ble løst eller forbedret. Det bidro til den ukontrollerte veksten i statsgjelden under og rett etter 1. verdenskrig som fikk store økonomiske og politiske konsekvenser.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversitetsforlagetnb_NO
dc.titleStriden om revisjonsordningen frem til 1918 og Grunnlovens rollenb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.source.journalHistorisk tidsskriftnb_NO
dc.description.localcode1, Forfatterversjonnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel