| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven har vært å se på hvordan påvirkning det nye regelverket fra EU om bærekraftig finans vil påvirke samfunnsansvarsrapporteringen til større selskaper i Norge. Det nye regelverket fra EU har også ført til forslag om endring av regnskapsloven §3-3c og hvordan kvaliteten til denne rapporteringen skal bedres med de nye kravene.
For å belyse problemstillingen har jeg brukt relevante teorier innenfor samfunnsansvar, regnskapsloven, kommunikasjon, ulike forordninger og rammeverk fra EU og internasjonale initiativer og anbefalinger. Hensikten med teoriene har vært å få en dypere innsikt i betydningen av samfunnsansvarsrapportering, hvordan dens rolle har vært og hvordan den er i dag.
Analysen er delt opp i to forskningsspørsmål, da det 1) er hensiktsmessig å vise dagens krav og metode. Og 2) hvordan det nye regelverket vil påvirke rapporteringen til foretakene.
Oppgaven vil også fremstille noen av de mest brukte rammeverkene og internasjonale initiativer, som blir brukt i dag for å rapportere ikke-finansielle informasjon. Et rammeverk som ikke er så mye brukt i Norge, kan kanskje få en større rolle og bruk hos norske foretak. Integrert Rapportering forenkler årsberetningen og gjør det lettere for leseren å se verdiskapningen i et foretak i dag. Samtidig gir denne type rapport muligheten til å presentere den langsiktige strategien, integrert med finansiell- og ikke-finansiell informasjon.
Fra denne forskningen ser vi at klassifiseringsforordningen vil bli en stor og komplisert oppgave for de berørte foretak. Gjennomgang av foretakets inntekter, investeringer og operasjonelle kostnader vil bli krevende. Alle disse økonomiske aktivitetene må gjennom en prosess for vise om de er i henhold til nye tekniske spesifiserte klimakrav og kan bidra vesentlig til et eller flere definerte klimamål. I tillegg stilles det minimumsvilkår til sosiale rettigheter. Dette er da særlig viktig for de foretak som har internasjonal virksomhet. | en_US |
