Det må bli kult å feile!

Abstract

Hensikten med denne studien er å undersøke den norske entreprenørskapskulturen, og belyse temaet fra et psykologisk perspektiv. Hvorfor er det ikke fler som satser stort i Norge, når vi har et unikt velferdssystem som tilrettelegger for gründervirksomhet på veldig mange måter. Hvorfor har vi ikke et norsk svar på Silicon Valley eller Silicon Roundabout? Nettopp her kommer psykologien inn - er det slik at den iboende kulturen vi nordmenn besitter har en hemmende funksjon når det kommer til det å “ta en annen vei”, og satse på seg selv? Forskningen ble utført gjennom en metodisk tilnærming - og totalt stilte syv gründere som intervjuobjekter til et personlig dybdeintervju. Intervjuene bar preg av et eksplorativt design, som åpner for at man kan avdekke nyttig informasjon underveis i intervjuet, og bevege seg rundt intervjuguidens satte forskningsområder. Videre ble meningsinnholdet dedusert til fem koder; «nettverk/kunnskapsdeling», «selvstendighet, «komfort», «presse» og «engasjement». Grunnet studiets psykologiske tilnærming ble personlighetsteori vektlagt for å gi leseren et innblikk i intervjuobjektene, samt etterstrebe relevante sammenhenger som kan gi en forklaring på hvordan janteloven påvirker entreprenørskapskulturen i Norge. I løpet av studiet ble en rekke interessante påvirkningsfaktorer introdusert - blant annet hvordan pressens enorme påvirkningskraft hemmer norsk entreprenørskapskultur og hvordan det å bedrive entreprenøriell virksomhet i Norge er mindre foretrukket grunnet graden av komfort nordmenn generelt har uten entreprenørskap. Avslutningsvis ser janteloven ut til å ha en positiv innvirkning på den individuelle entreprenøren, og fenomenet oppleves faktisk å fungere som en motivasjonsfaktor. Situasjonen er derimot annerledes på makronivå, der janteloven anses å ha en svært negativ funksjon. Det å bedrive entreprenørskap fremstilles, spesielt gjennom media, som et enormt usikkert, risikabelt og selvsentrert yrke som de færreste behersker. Studiets resultat gir derfor en indikasjon på at janteloven har en negativ effekt på den norske entreprenørskapskulturen, men likevel fungerer som en motivator på et individuelt plan.