Er myndighetene underlagt en budsjettskranke?

Abstract

I denne oppgaven studere jeg effekten av vedvarende offentlige underskudd. Flere land, blant andre, USA, Japan og Storbritannia har med få unntak hatt underskudd i offentlig sektor de siste 30 årene. Gjennom å stille rådende teori og praksis opp mot Modern Monetary Theory (MMT) forsøker oppgaven å belyse eventuelle begrensinger i offentlig konsum og underskudd. MMT forutsetter store økonomier som har egen flytende valuta. Eksempler på slike økonomier kan være USA, Japan, Kina, Storbritannia og Australia. Oppgaven er derfor begrenset til å gjelde disse landene. Oppgaven viser at et land ikke bør pålegge seg selv begrensninger ut fra underskuddets størrelse og størrelsen på gjelden som følger av underskudd. Derimot så finnes begrensningene i realøkonomiske effekten av underskuddet og gjelden. Effektene som studeres er inflasjon, fortrengning av private investeringer og finansiell ustabilitet. Analysen antyder at økt offentlig konsum i forhold til BNP har samsvart med nedgang i inflasjonen. Den viktigste årsaken til denne sammenhengen antas å være at tilgjengelige ressurser i økonomien ikke fullt utnyttes når økonomien balanseres rundt langsiktig strukturell arbeidsledighet. Oppgaven viser at offentlig konsum øker privat sektors beholdning av finanskapital og vil derfor ha en nøytral effekt på rentenivået. Analysen viser at økt offentlig konsum gir økning i private investeringer. MMT forutsettes at renten må holdes lav når offentlig sektor har høy gjeld. Årsaken er konsekvensene som kan følge av høye renteutbetalinger. Oppgaven viser at det er stor usikkerhet knyttet til effekten av å holde renten lav over lengre perioder. Rentenivået vil gjennom effekten av høye renteutbetalinger legge en begrensning på offentlige underskudd. Summen av effektene beskrevet over er at myndighetene er underlagt en budsjettskranke, men at begrensningen ikke finnes i myndighetene evne til å finansiere konsumet, men i de realøkonomiske konsekvensene av økt offentlig konsum.