Kjøpekraftsparitet og den norske kronen

Abstract

I denne oppgaven benytter vi oss av konkurransekursindeksen (KKI) og euro for å undersøke om relativ kjøpekraftsparitet gjelder mellom Norge og utvalgte handelspartnere i perioden 1999-2020. Innledningsvis presenterer vi det teoretiske rammeverket til kjøpekraftsparitet, som gir en forutsetning for å kunne undersøke og tolke om pariteten er gjeldende i de valgte tidsseriene. Videre benytter vi oss av tidligere empiri for å få innsikt i resultatene av arbeid på den norske kronen. Empirisk forskning peker oss i retning av å bruke oljepris i tillegg til prisdifferanse som langsiktige forklaringsvariabler på bevegelser i den nominelle valutakursen. I et eget datakapittel gjennomgår vi de utvalgte variablene og tidsseriene grafisk gjennom en deskriptiv tolkning. Vi observerer at norsk prisvekst har en høyere vekstrate sammenlignet med handelspartnerne i etterkant av 2013, samtidig som realvalutakursen ikke returnerer til sin likevekt. Disse observasjonene ga oss et innblikk i forventede økonometriske resultater. I den empiriske analysen gjennomførte vi først en enkel test for kjøpekraftsparitet ved å teste for stasjonaritet i realvalutakursen. Ikke overraskende resulterte testen med at vi ikke kunne forkaste hypotesen om en «random-walk». Vi benytter oss videre av en regresjonsanalyse av oljeprisen, prisdifferansen og de nominelle valutakursene. Resultatene for oljepriskoeffisienten samsvarer med tidligere empiri. Koeffisientene til prisdifferansene viste derimot betydelige avvik fra forventet testverdi. Ved bruk av en Engle og Granger kointegrasjonstest av feilleddet kunne vi ikke påvise et langsiktig kointegrert forhold mellom variablene. Den empiriske analysen kunne ikke påvise relativ kjøpekraftsparitet mellom Norge og utvalgte handelspartnere i perioden 1999m2 til 2020m11. Avslutningsvis viser vi til lav prisvekstdifferanse, eksogene sjokk, utelatte kortsiktige forklaringsvariabler, bruk av månedlige observasjoner og et mulig strukturelt brudd i tidsserien, som potensielle årsaker til de svake testresultatene.