• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Bachelor
  • View Item
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Bachelor
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Trygg Trafikk Det er fett å bli sett

Lauvdal, Yvonne; Gimnes, Ina Østhus
Bachelor thesis
Thumbnail
View/Open
2575064.pdf (2.331Mb)
Vedleggsfil til bachelor.pdf (4.180Mb)
URI
https://hdl.handle.net/11250/2684847
Date
2020
Metadata
Show full item record
Collections
  • Bachelor [572]
Abstract
Denne bacheloroppgaven presenterer en holdningskampanje på vegne av

trafikkorganisasjonen Trygg Trafikk. Organisasjonen er bidragsyter til

nullvisjonen, som er regjeringens visjon om et transportsystem uten drepte eller

hardt skadde. Problemstillingen oppgaven tar for seg er følgende:

Hvordan kan Trygg Trafikk øke refleksbruken blant unge voksne gjennom en

holdningskampanje?

Kampanjeplanen bygger på de fire kampanjeplanleggingsfasene som presenteres i

pensumlitteraturen Strategic Planning for Public Relations av Ronald D. Smith:

formativ forskning, strategi, taktikk og evaluering.

Fase 1: Første fase er basert på både primærdata og sekundærdata. Innledningsvis

tar vi for oss en situasjonsanalyse, organisasjonsanalyse og interessentanalyse.

Situasjonen i dag er at kun 4 av 10 voksne bruker refleks i mørket, hvilket er en

for liten andel sett ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv. Ulykkesstatistikker viser

at de fleste fotgjengerulykker skjer i det mørke vinterhalvåret og i

sentrumsområder ved kryssing av vei.

For den primære datainnsamlingen benyttes både kvalitativ og kvantitativ metode.

Forskningsprosessen startet med fire fokusgrupper som ga innsikt i målgruppens

holdninger, atferd og følelser knyttet til temaet refleks. For å bekrefte funnene fra

fokusgruppene ble det utarbeidet en nettbasert spørreundersøkelse i Qualtrics som

videre ble analysert i programvaren JMP. Nøkkelinnsikten fra datainnsamlingen

er at veldig få unge voksne bruker refleks til vanlig, og de vanligste årsakene til

det er at de ikke tenker på det, ikke synes det ser bra ut eller kun skal gå i opplyste

gater. Det er vanligere å bruke refleks ved planlagte aktiviteter som trening.

Fase 2: Basert på det innledende innsiktsarbeidet settes den spesifikke

målgruppen til studenter i aldersgruppen 19 til 25 år som ikke bruker refleks til

vanlig. For å konkretisere hovedmålet, som er å øke refleksbruken blant

målgruppen, er det utarbeidet tre kvantifiserbare delmål:

• Øke andelen i målgruppen som blir oppfordret av referansegruppen sin

med 20%

Øke andelen i målgruppen som er bevisste på egen refleksbruk med 30%

• Redusere andelen i målgruppen som synes refleks ikke ser bra ut med 25%

Den overordnede strategien for kampanjen er å «kommunisere og visualisere at

refleks er en enkel investering i egen trafikksikkerhet som ikke dominerer den ytre

fremtoningen», For å nå målsettingene velges en kombinasjon av proaktive

handlingsrettede og kommunikasjonsorienterte strategier. Grunnet lav motivasjon

og interesse for holdningsobjektet tar budskapsstrategien utgangspunkt i perifer

rute i ELM-modellen. Kampanjenavnet og taglinen er «det er fett å bli sett».

Fase 3: Tredje fase presenterer kommunikasjonstaktikkene. Taktikkene er valgt i

henhold til strategien og skal i sin helhet føre til oppnåelse av kampanjens

hovedmål og delmål. De seks valgte taktikkene er følgende:

• Kortfilmer i sosiale medier

• Utendørsplakater

• Snapchatfilter

• Samarbeid med opinionsledere

• Kampanjenettside

• Interpersonal kommunikasjon (arrangement)

Innsikt i målgruppens medievaner og mediekanalenes presentasjonsegenskaper,

distribusjonsegenskaper og situasjonsegenskaper viser at de valgte taktikkene og

kanalvalgene vil ha stor spredning og effekt på målgruppen. Estimert budsjett for

kampanjen er 1.000.000 kr. Ettersom mørketiden begynner på høsten er

kampanjeperioden satt fra 12. oktober til 22. november 2020.

Fase 4: Avslutningsvis legges det fram relevante evalueringsteknikker for

kampanjen. I evalueringsfasen skal det benyttes implementeringsrapport,

progresjonsrapport og sluttrapport, hvor sistnevnte gjennomgår hele kampanjen

og skal vise om delmålene og hovedmålet er nådd. For evalueringen av målene

velges det før- og etterundersøkelser i form av kvantitative spørreundersøkelser

rettet mot målgruppen. For delmål 2 og 3 vil det også være hensiktsmessig å

gjennomføre fokusgrupper i etterkant av kampanjen for å få dypere innsikt i

hvordan budskapet ble forstått og vurdert av målgruppen.
Description
Bacheloroppgave i Kampanjeplanlegging fra Handelshøyskolen BI, 2020
Publisher
Handelshøyskolen BI

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit