| dc.description.abstract | Veldedigheitsorganiasjonen Røde Kors er representativ over heile verda og
jobbar med alt frå brann i Australia til krig i Syria. For at Røde Kors skal kunne
fungere er dei avhengige av økonomisk støtte frå forbrukaren og effektiv
marknadsføring for å optimalisera innsamlingsaksjonane. Dei må på begrensa
tid få forbrukaren til å forstå betydinga av aksjonen, og dette krev kunnskap om
forbrukaren. Det er denne informasjonen eg vil tileigna meg gjennom mi
bacheloroppgåve. Eg skal i denne studien svare på kva som påverka forbrukaren
sin intensjon om å donere til Røde Kors i lys av Theory of planned behaviour
(TPB) av Icek Ajzen (1985). Teorien tek utgangspunkt i intensjon for å forutsjå
åtferd, og gjennom ei analyse av intensjon til å donere til Røde Kors så vil eg få
eit innblikk i sannsynleg åtferd. I tillegg til dette vil eg gjennomføra
hypotesetesting som ser på forholdet mellom alder og kjønn, samt intensjon til å
utføra åtferda.
Teoridelen har sitt hovudfokus i Theory of Planned Behaviour, men eg
presentera også to teoriar som er relevante for å få ei betre forståing av modellen;
«Expectancy Value Theory» (Fishbein, 1963) og «Theory of Reasoned Action»
(Fishbein & Ajzen, 1975). Dette vart gjort for å skapa eit godt grunnlag for
vidare analyse. I metodedelen nyttar eg ei kvantitativ tilnærming i form av ei
spørjeundersøking. Spørjeskjemaet følgjer framgangsmåten til Icek Ajzen sin
oppbygging av eit TPB-spørjeskjema, og er difor delt opp i to delar. Fyrste del
er demografiske variablar som blei brukt til å besvara hypotesane, medan den
andre delen er spørsmål som har som mål å setta to scorar på kvar komponent i
TPB-modellen. Denne scoren fortel i kor stor grad kvar komponent påverkar
intensjonen til forbrukaren.
I analysedelen nyttar eg T-test og variansanalyse for å besvara hypotesane mine.
Forholdet mellom komponentane og intensjonen til å utføra åtferda blir
analysert gjennom korrelasjonsanalyse og ei regresjonsanalyse. For å undersøkja
resultata mine grundigare så intervjua eg den daglege leiaren i Røde Kors
Hordaland, Lars Atle Skorpen. Dette blir brukt til å belysa nye sider ved
resultatet som framkom i analysedelen. I konklusjonen fastslår eg at forbrukaren
er positiv til å donera til organisasjonen, og at det er ei sjølvstendig handling,
men at dei sit med feilinformasjon om organisasjonen som skapar mistillit og mangel på kontroll over åtferda. Dette har ein sterk påverknad på intensjonen og
gjer det dermed mindre sannsynleg at ein donera. Hypotesetestinga viste at
kvinner hadde større sannsynlegheit til å donera til Røde Kors, og at sannsynet
for å donera auka med alderen. Mine tiltak til Røde Kors er at dei prøver å
kommunisera betre med yngre forbrukarar, og at dei har fokus på å avdekka
feilinformasjon som forbrukaren potensielt har. Dette vil vera med å styrka tillita
til organisasjonen, og auka forbrukaren sin kontroll over prosessen. Dette er
tiltak som vil styrka intensjonen til å donera til Røde Kors. | en_US |
