Intelligens i lederskap

Abstract

Hensikten med denne studien er å avdekke lekfolks antagelser om forholdet mellom intelligens og gode lederegenskaper samt sosiale ferdigheter. Studien er gjennomført som et eksperiment, hvor utvalgets respondenter ble delt i fire grupper. Hver gruppe ble presentert for en hypotetisk lederkandidat som har ulik oppnåelse og grad av intelligens. Scenariene som ble benyttet var høy og lav grad av språklig/verbale og matematisk/logiske evner. Formålet var å undersøke hvordan synet på kandidaten sine lederegenskaper og sosiale ferdigheter endret seg på bakgrunn av dette. Det ble fremsatt fem hypoteser i arbeidet med å besvare oppgaven. Disse ble utgangspunktet for en uavhengig post hoc-test for å sammenligne relevante mellomgruppeforskjeller. Det ble også gjennomført en korrelasjonsanalyse for å undersøke de interne sammenhengene mellom variablene. Resultatet viser en generell enighet blant respondentene, hvor samtlige av våre fem hypoteser ble helt eller delvis støttet. Kandidatens intelligens påvirker respondentenes oppfatning av vedkommendes lederegenskaper og sosiale ferdigheter. Ved svært god matematisk/logisk intelligens opplever respondentene kandidaten som signifikant dårligere på samtlige av målevariablene våre. Kandidaten oppleves mer sosial kompetent og skikket for en lederstilling med både svært lav matematisk og språklig intelligens. Verbal intelligens oppleves positivt for lederegenskaper og sosiale ferdigheter og foretrekkes blant flertallet av respondentene. Oppsummert viser resultatene at intelligens har stor betydning for hvordan vi oppfatter en ideell leder. Lekfolk er generelt skeptiske til ledere med høy matematisk intelligens og foretrekker heller kandidater med lave verbale og matematiske evner. Resultatene viser også at respondentenes oppfatning av verbal og matematiske intelligens fører til svært forskjellige reaksjoner. Resultatet av studien indikerer med andre ord at det foreligger stereotypiske fordommer av intelligente ledere i dagens samfunn.