En empirisk studie om mekanismer i ekkokamre i sosiale medier

Abstract

Denne bacheloroppgaven er basert på fremveksten av såkalte ekkokamre i sosiale medier. Fenomenet beskriver en situasjon som oppstår innenfor en avgrenset gruppe der individer eksponeres for informasjon som forsterker deres eksisterende synspunkter. I forbindelse med utbredelsen av ekkokamre er det gjerne to kognitive faktorer som individer tyr til når de vurderer sannhetsverdien av informasjon; samsvarer informasjonen med andre ting jeg tror er sant? Kommer informasjonen fra en troverdig kilde? I håp om å tilegne oss nyttig informasjon om enkelte mekanismer som opptrer i ekkokamre, og undersøke disse på individnivå, formulerte vi derfor følgende problemstilling: «Hvordan påvirker informasjonskongruens og troverdighet til avsender individets aksept av informasjon?». Studien ble gjennomført som en kvantitativ undersøkelse med et kausalt forskningsdesign. Vi endte opp med fire manipulerte stimuli basert på variablene; informasjonskongruens og troverdighet til avsender, og undersøkte om høy grad av begge variabler hadde størst effekt på aksept av informasjon som sann. Deretter ønsket vi å kartlegge om det forelå vesentlige ulikheter blant individene som aksepterte informasjonen og ikke. Vi antok derfor at dersom individet aksepterte informasjonen som sann, ville dette redusere sannsynligheten for holdningsendring. Videre anså vi det som rimelig å anta at høyere grad av holdningsendring kom til å ha en negativ effekt på individenes intensjon om å dele informasjonen videre med andre i sitt sosiale nettverk. Vi distribuerte undersøkelsen via vårt eget sosiale nettverk, og benyttet oss av JMP for å utføre analyser av datasettet. Om lag 200 personer deltok i eksperimentet, hvorav hver av de fire gruppene fikk forskjellige manipulerte stimuli bestående henholdsvis av høy/høy, lav/lav, lav/høy og høy/lav. Resultatene fra studiet viste at høy grad av informasjonskongruens, i samspill med høy troverdighet til avsender hadde en signifikant større effekt på aksept av informasjon, sammenlignet med gruppen eksponert for stimuli lav/lav. Imidlertid kom det frem at informasjonskongruens trolig spiller en større rolle når individer skal vurdere sannhetsverdien til informasjon, sammenlignet med troverdighet til avsender. I tillegg viste det seg at dersom aksept forekommer hos individet, reduserer dette sannsynligheten for påfølgende holdningsendring. Holdningsendring hadde derimot ingen bevist negativ effekt på intensjon om å dele.