Sosial identitet til ulike profesjonsgrupper - en utfordring for politiet?

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å undersøke om kategoriene, akademiker og politiutdannet, oppfattes som sosiale identiteter i PST og om identitetene gir grunnlag for mulige konflikter i organisasjonen. Forskning på akademikere og politiet peker på en mulig identitet med akademia for akademikere, og en sterk gruppetilhørighet i politiet for politiutdannede. Jeg har på bakgrunn av dette kommet fram til følgende problemstilling: Sosial identitet til ulike profesjonsgrupper – en utfordring for politiet? I tillegg til å benytte sosial identitets teori som teoretisk perspektiv, har jeg brukt teori om samhold og organisasjonskultur for å gi en dypere innsikt og forståelse i problemstillingen. Jeg har søkt å belyse funnene med bakgrunn i disse teoriene. Jeg har benyttet kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer. Intervjuobjektene er valgt som representanter for majoriteten av sin gruppe. Jeg har redegjort for funnene ved å drøfte grunnleggende teori samt den mer spesifikke forskningen rundt politiet og akademia. Det er holdepunkter for at akademikere ikke opplever en identitet til akademiker som begrep. Det er når kompetansen materialiserer seg i en yrkestittel at identiteten blir sterkere. Funnene tyder på at akademikeren i større grad har en personlig identitet og dermed mer fokus på det individuelle i arbeidslivet. Det er mye som tyder på at politiutdannede har en tydelig politiidentitet (sosial identitet) og etablerer en sterk gruppetilhørighet til politiet. Særlig hvis den politiutdannede har medlemskap i en operativ subgruppe. Mye tyder på at politiutdannede og akademikere gjennom utdanningsløpet etablerer to motstridende kulturer. I en politiorganisasjon kan kulturene opprettholdes og mulig også forsterkes som subkulturer. En polarisering av subkulturene kan føre til konflikt mellom akademikere og politiutdannede.