Hva blir virkningene som følge av implementering av unntaksbestemmelsen i sktl. § 2-2 (8), med særlig fokus på bestemmelsens samspill med den ulovfestede omgåelsesnormen og PPT?

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler virkninger som følge av innføring av en unntaksbestemmelse i sktl. § 2-2 (8), som medfører at status som hjemmehørende i Norge opphører dersom selskap blir skatteavtalebosatt i annen stat. Videre rettes fokus mot unntaksbestemmelsens relasjon til skatteomgåelse og hvorvidt det finnes misbruksbestemmelser som kan avskjære eventuell omgåelse av bestemmelsen, herunder internrettens ulovfestede omgåelsesnorm og skatteavtalens PPT. Unntaksbestemmelsen ble implementert i forbindelse med en generell innstramming av hjemmehørendebegrepet i norsk skatterett. Innledningsvis tas det stilling til endring i vilkår for skattemessig bosted i Norge, ettersom dette vil ha betydning for hvor ofte unntaksbestemmelsen vil komme til anvendelse. Deretter diskuteres bostedsvurdering etter skatteavtale som følge av at skatteavtalebosted i annen stat er en forutsetning for anvendelse av unntaksbestemmelsen. Det viser seg at innstramming av hjemmehørendebegrepet trolig vil medføre økt omfang av dobbelt bosted. I den forbindelse er endring til MAP som standard konfliktløsningsbestemmelse ved fastsettelse av rettmessig bosted av særlig betydning. Denne konfliktløsningsbestemmelsen tilføyer omfattende vurderingsmomenter og overlater vurdering til kompetente myndigheter. Analysene våre indikerer imidlertid at prosessen ikke har nådd sitt fulle potensiale. Slik vi ser det vil bruk av voldgift i skatteavtaler kunne effektivisere prosessen. Det viser seg at unntaksbestemmelsen i stor grad tetter igjen for tidligere tilpasningsmuligheter, men dessverre fører med seg nye måter å strukturere seg for skattemessige formål. Skattyter gis insentiv til tilpasning ved anvendelse av skatteavtaler basert på PoEM for å oppnå bosted i fordelaktige land, og samtidig miste alminnelig skatteplikt til Norge. Det viser seg at både den ulovfestede omgåelsesnormen og PPT vil kunne anvendes på slike tilfeller. PPT vil imidlertid være den avgjørende misbruksbestemmelsen ved vurdering av omgåelse av unntaksbestemmelsen. Dette følger av at det må foreligge strid med skatteavtale for at omgåelsesnormen skal kunne komme til anvendelse på unntaksbestemmelsen, ettersom skatteavtaleretten alltid vil begrense internretten.