dc.description.abstract | I min masteroppgave ønsker jeg å drøfte hvilke avgiftsmessige konsekvenser som
kan oppstå når et idrettslag oppfører idrettsanlegg. Avslutningsvis vil jeg kort
drøfte alternative organiseringsformer.
Innledningsvis diskuterer jeg temaet idrettslag og avgiftsplikt. Idrettslig aktivitet
er som utgangspunkt unntatt merverdiavgift (heretter omtalt som mva.) etter lov
av 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (heretter omtalt som
merverdiavgiftsloven eller mval.), men noen virksomhetsområder kan likevel
være avgiftspliktige. Dette gjelder typisk reklamevirksomhet og i noen tilfeller
kioskvirksomhet. Videre går jeg nærmere inn på virksomhetsområdet utleie av
bygg og anlegg, et virksomhetsområde som også er unntatt mva. Dersom et
idrettslag velger å føre opp en flerbrukshall, kan det registreres frivillig i
Merverdiavgiftsregisteret for de leieforhold som er avgiftspliktige etter lovens
bestemmelser, jf. mval. § 2-3.
I oppgavens andre del presenteres en fiktiv case hvorav et idrettslag A ønsker å
føre opp en flerbrukshall. Tredje del av oppgaven inneholder drøftelser
vedrørende hvilke avgiftsmessige konsekvenser som kan oppstå når idrettslag
velger å selv bygge og drifte idrettsanlegg. Disse drøftelsene tar utgangspunkt i
det presenterte case. Da bruken av slike flerbrukshaller vil variere fra hall til hall,
har jeg forsøkt å vurdere flere mulige bruksmønstre. Det kan eksempelvis tenkes
at lokaler i idrettshaller kan bli utleid på timebasis til flere aktører, eller bli
eksklusivt utleid til en og samme leietaker med en eksklusiv avgiftspliktig,
avgiftsunntatt eller kombinert bruk. Det vil også være naturlig å drive
reklamevirksomhet samt kioskvirksomhet i flerbrukshaller.
Sentralt for denne oppgaven er å identifisere hvor stor fradragsrett et idrettslag
kan oppnå for inngående avgift på oppføringskostnadene. Total inngående avgift
tilsvarer et betydelig beløp, og budsjetterte fradragsretter vil være av stor
betydning for om byggeprosessen i det hele tatt kan la seg gjennomføre.
Når idrettslag skal vurdere omfanget av fradragsretten tilknyttet inngående avgift
på oppføringskostnadene, må de se på den konkrete bruken som skjer i de ulike areal. Dersom det skjer enten eksklusiv eller ingen avgiftspliktig bruk i et lokale,
vil det foreligge henholdsvis full eller ingen fradragsrett for inngående avgift på
den andel av oppføringskostnadene som knytter seg til det spesifikke lokalet.
Dersom det dreier seg om en blandet bruk, eksempelvis utleie til avgiftsunntatt
leietaker samt avgiftspliktig reklamesalg, vil det foreligge en forholdsmessig
fradragsrett. Et lokale som brukes innenfor flere virksomhetsområder utgjør en
såkalt fellesanskaffelse. Når en fellesanskaffelse er til bruk i både avgiftspliktig og
avgiftsunntatt virksomhet, må det foretas en vurdering av hvordan bruken fordeler
seg. Dersom den avgiftspliktige bruken kan henvises til spesifikke deler av
arealet, bør det gjøres en arealfordeling av bruken. I tilfeller hvor en
arealfordeling vanskelig kan gjennomføres, må det vurderes hvilke øvrige
fordelingsnøkler som synes å rimelig gjenspeile bruken. Fordeling basert på timer
eller omsetning kan ofte vurderes som gode alternativer. Dette vil jeg komme
grundigere inn på senere i masteroppgaven.
Idrettslag vil også risikere å måtte tilbakeføre tidligere fradragsført inngående
avgift av byggekostnadene. Et idrettsanlegg er nemlig en såkalt kapitalvare, og er
gjenstand for justering etter merverdiavgiftslovens kapittel 9. Tidsperspektivet er
dermed særlig sentralt for flerbrukshaller da bruken over lengre tid vil være viktig
for å anslå størrelsen på den faktiske fradragsretten. En justering vil kunne skje
ved både endret bruk og overdragelse av hallen. Det vil være viktig for idrettslag å
være klar over justeringsreglene.
I masteroppgavens fjerde og siste del, vurderes kort alternative organiseringer.
Dersom et idrettslag stifter et aksjeselskap som bygger og drifter anlegget, vil
idrettslaget kun sitte på risikoen for sin andel av innskutt aksjekapital i selskapet.
Dersom idrettslaget ikke lenger ønsker å eie en andel i anlegget, kan de også
gjennomføre en aksjeoverdragelse uten å utløse noen form for
justeringsforpliktelse. Et annet alternativ vil være å stifte to aksjeselskaper,
hvorav en bygger og en drifter anlegget. Sistnevnte organisering kan gi grunnlag
for full fradragsrett.
Et viktig poeng i oppgaven er at det ikke finnes en felles mal eller fremgangsmåte
for alle idrettslag som ønsker å oppføre et idrettsanlegg. Hvert tilfelle må vurderes
konkret ut fra den bruk som skjer i flerbrukshallens arealer. | nb_NO |