• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Master of Science
  • View Item
  •   Home
  • Handelshøyskolen BI
  • Student papers
  • Master of Science
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Idrettslag oppfører idrettsanlegg. En konsekvensutredning i et merverdiavgiftsperspektiv.

Fugllien, Kathrine
Master thesis
Thumbnail
View/Open
2287866.pdf (1.465Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2623018
Date
2019
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master of Science [1116]
Abstract
I min masteroppgave ønsker jeg å drøfte hvilke avgiftsmessige konsekvenser som

kan oppstå når et idrettslag oppfører idrettsanlegg. Avslutningsvis vil jeg kort

drøfte alternative organiseringsformer.

Innledningsvis diskuterer jeg temaet idrettslag og avgiftsplikt. Idrettslig aktivitet

er som utgangspunkt unntatt merverdiavgift (heretter omtalt som mva.) etter lov

av 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (heretter omtalt som

merverdiavgiftsloven eller mval.), men noen virksomhetsområder kan likevel

være avgiftspliktige. Dette gjelder typisk reklamevirksomhet og i noen tilfeller

kioskvirksomhet. Videre går jeg nærmere inn på virksomhetsområdet utleie av

bygg og anlegg, et virksomhetsområde som også er unntatt mva. Dersom et

idrettslag velger å føre opp en flerbrukshall, kan det registreres frivillig i

Merverdiavgiftsregisteret for de leieforhold som er avgiftspliktige etter lovens

bestemmelser, jf. mval. § 2-3.

I oppgavens andre del presenteres en fiktiv case hvorav et idrettslag A ønsker å

føre opp en flerbrukshall. Tredje del av oppgaven inneholder drøftelser

vedrørende hvilke avgiftsmessige konsekvenser som kan oppstå når idrettslag

velger å selv bygge og drifte idrettsanlegg. Disse drøftelsene tar utgangspunkt i

det presenterte case. Da bruken av slike flerbrukshaller vil variere fra hall til hall,

har jeg forsøkt å vurdere flere mulige bruksmønstre. Det kan eksempelvis tenkes

at lokaler i idrettshaller kan bli utleid på timebasis til flere aktører, eller bli

eksklusivt utleid til en og samme leietaker med en eksklusiv avgiftspliktig,

avgiftsunntatt eller kombinert bruk. Det vil også være naturlig å drive

reklamevirksomhet samt kioskvirksomhet i flerbrukshaller.

Sentralt for denne oppgaven er å identifisere hvor stor fradragsrett et idrettslag

kan oppnå for inngående avgift på oppføringskostnadene. Total inngående avgift

tilsvarer et betydelig beløp, og budsjetterte fradragsretter vil være av stor

betydning for om byggeprosessen i det hele tatt kan la seg gjennomføre.

Når idrettslag skal vurdere omfanget av fradragsretten tilknyttet inngående avgift

på oppføringskostnadene, må de se på den konkrete bruken som skjer i de ulike areal. Dersom det skjer enten eksklusiv eller ingen avgiftspliktig bruk i et lokale,

vil det foreligge henholdsvis full eller ingen fradragsrett for inngående avgift på

den andel av oppføringskostnadene som knytter seg til det spesifikke lokalet.

Dersom det dreier seg om en blandet bruk, eksempelvis utleie til avgiftsunntatt

leietaker samt avgiftspliktig reklamesalg, vil det foreligge en forholdsmessig

fradragsrett. Et lokale som brukes innenfor flere virksomhetsområder utgjør en

såkalt fellesanskaffelse. Når en fellesanskaffelse er til bruk i både avgiftspliktig og

avgiftsunntatt virksomhet, må det foretas en vurdering av hvordan bruken fordeler

seg. Dersom den avgiftspliktige bruken kan henvises til spesifikke deler av

arealet, bør det gjøres en arealfordeling av bruken. I tilfeller hvor en

arealfordeling vanskelig kan gjennomføres, må det vurderes hvilke øvrige

fordelingsnøkler som synes å rimelig gjenspeile bruken. Fordeling basert på timer

eller omsetning kan ofte vurderes som gode alternativer. Dette vil jeg komme

grundigere inn på senere i masteroppgaven.

Idrettslag vil også risikere å måtte tilbakeføre tidligere fradragsført inngående

avgift av byggekostnadene. Et idrettsanlegg er nemlig en såkalt kapitalvare, og er

gjenstand for justering etter merverdiavgiftslovens kapittel 9. Tidsperspektivet er

dermed særlig sentralt for flerbrukshaller da bruken over lengre tid vil være viktig

for å anslå størrelsen på den faktiske fradragsretten. En justering vil kunne skje

ved både endret bruk og overdragelse av hallen. Det vil være viktig for idrettslag å

være klar over justeringsreglene.

I masteroppgavens fjerde og siste del, vurderes kort alternative organiseringer.

Dersom et idrettslag stifter et aksjeselskap som bygger og drifter anlegget, vil

idrettslaget kun sitte på risikoen for sin andel av innskutt aksjekapital i selskapet.

Dersom idrettslaget ikke lenger ønsker å eie en andel i anlegget, kan de også

gjennomføre en aksjeoverdragelse uten å utløse noen form for

justeringsforpliktelse. Et annet alternativ vil være å stifte to aksjeselskaper,

hvorav en bygger og en drifter anlegget. Sistnevnte organisering kan gi grunnlag

for full fradragsrett.

Et viktig poeng i oppgaven er at det ikke finnes en felles mal eller fremgangsmåte

for alle idrettslag som ønsker å oppføre et idrettsanlegg. Hvert tilfelle må vurderes

konkret ut fra den bruk som skjer i flerbrukshallens arealer.
Description
Masteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Business law, tax and accounting - Handelshøyskolen BI, 2019
Publisher
Handelshøyskolen BI

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit