Idrettslag oppfører idrettsanlegg. En konsekvensutredning i et merverdiavgiftsperspektiv.

Abstract

I min masteroppgave ønsker jeg å drøfte hvilke avgiftsmessige konsekvenser som kan oppstå når et idrettslag oppfører idrettsanlegg. Avslutningsvis vil jeg kort drøfte alternative organiseringsformer. Innledningsvis diskuterer jeg temaet idrettslag og avgiftsplikt. Idrettslig aktivitet er som utgangspunkt unntatt merverdiavgift (heretter omtalt som mva.) etter lov av 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (heretter omtalt som merverdiavgiftsloven eller mval.), men noen virksomhetsområder kan likevel være avgiftspliktige. Dette gjelder typisk reklamevirksomhet og i noen tilfeller kioskvirksomhet. Videre går jeg nærmere inn på virksomhetsområdet utleie av bygg og anlegg, et virksomhetsområde som også er unntatt mva. Dersom et idrettslag velger å føre opp en flerbrukshall, kan det registreres frivillig i Merverdiavgiftsregisteret for de leieforhold som er avgiftspliktige etter lovens bestemmelser, jf. mval. § 2-3. I oppgavens andre del presenteres en fiktiv case hvorav et idrettslag A ønsker å føre opp en flerbrukshall. Tredje del av oppgaven inneholder drøftelser vedrørende hvilke avgiftsmessige konsekvenser som kan oppstå når idrettslag velger å selv bygge og drifte idrettsanlegg. Disse drøftelsene tar utgangspunkt i det presenterte case. Da bruken av slike flerbrukshaller vil variere fra hall til hall, har jeg forsøkt å vurdere flere mulige bruksmønstre. Det kan eksempelvis tenkes at lokaler i idrettshaller kan bli utleid på timebasis til flere aktører, eller bli eksklusivt utleid til en og samme leietaker med en eksklusiv avgiftspliktig, avgiftsunntatt eller kombinert bruk. Det vil også være naturlig å drive reklamevirksomhet samt kioskvirksomhet i flerbrukshaller. Sentralt for denne oppgaven er å identifisere hvor stor fradragsrett et idrettslag kan oppnå for inngående avgift på oppføringskostnadene. Total inngående avgift tilsvarer et betydelig beløp, og budsjetterte fradragsretter vil være av stor betydning for om byggeprosessen i det hele tatt kan la seg gjennomføre. Når idrettslag skal vurdere omfanget av fradragsretten tilknyttet inngående avgift på oppføringskostnadene, må de se på den konkrete bruken som skjer i de ulike areal. Dersom det skjer enten eksklusiv eller ingen avgiftspliktig bruk i et lokale, vil det foreligge henholdsvis full eller ingen fradragsrett for inngående avgift på den andel av oppføringskostnadene som knytter seg til det spesifikke lokalet. Dersom det dreier seg om en blandet bruk, eksempelvis utleie til avgiftsunntatt leietaker samt avgiftspliktig reklamesalg, vil det foreligge en forholdsmessig fradragsrett. Et lokale som brukes innenfor flere virksomhetsområder utgjør en såkalt fellesanskaffelse. Når en fellesanskaffelse er til bruk i både avgiftspliktig og avgiftsunntatt virksomhet, må det foretas en vurdering av hvordan bruken fordeler seg. Dersom den avgiftspliktige bruken kan henvises til spesifikke deler av arealet, bør det gjøres en arealfordeling av bruken. I tilfeller hvor en arealfordeling vanskelig kan gjennomføres, må det vurderes hvilke øvrige fordelingsnøkler som synes å rimelig gjenspeile bruken. Fordeling basert på timer eller omsetning kan ofte vurderes som gode alternativer. Dette vil jeg komme grundigere inn på senere i masteroppgaven. Idrettslag vil også risikere å måtte tilbakeføre tidligere fradragsført inngående avgift av byggekostnadene. Et idrettsanlegg er nemlig en såkalt kapitalvare, og er gjenstand for justering etter merverdiavgiftslovens kapittel 9. Tidsperspektivet er dermed særlig sentralt for flerbrukshaller da bruken over lengre tid vil være viktig for å anslå størrelsen på den faktiske fradragsretten. En justering vil kunne skje ved både endret bruk og overdragelse av hallen. Det vil være viktig for idrettslag å være klar over justeringsreglene. I masteroppgavens fjerde og siste del, vurderes kort alternative organiseringer. Dersom et idrettslag stifter et aksjeselskap som bygger og drifter anlegget, vil idrettslaget kun sitte på risikoen for sin andel av innskutt aksjekapital i selskapet. Dersom idrettslaget ikke lenger ønsker å eie en andel i anlegget, kan de også gjennomføre en aksjeoverdragelse uten å utløse noen form for justeringsforpliktelse. Et annet alternativ vil være å stifte to aksjeselskaper, hvorav en bygger og en drifter anlegget. Sistnevnte organisering kan gi grunnlag for full fradragsrett. Et viktig poeng i oppgaven er at det ikke finnes en felles mal eller fremgangsmåte for alle idrettslag som ønsker å oppføre et idrettsanlegg. Hvert tilfelle må vurderes konkret ut fra den bruk som skjer i flerbrukshallens arealer.