Oppløsning av selskap med deltagerfastsetting

Abstract

Oppgaven tar for seg hvordan man skattemessig behandler oppløsning av selskap med deltagerfastsetting. Innledningsvis redegjøres det i kapittel 2 om tidligere gjeldende rett, det vil si frem til 2015, på dette området. Det ble blant annet vist til plikten til å levere oppgaver. Kapittel 3 omhandler i stor grad Prop 1 LS (2014-2015) hvor Departementet har hatt et overordnet ønske om å forenkle regelverket for selskap med deltagerfastsetting. Forslagene som omhandlet skattemessig oppløsning av slike selskap blir vurdert, og det fremkommer også enkelte tanker om hva konsekvensene av disse forslagene kunne føre til. Videre ble det i kapittel 4 gjort rede for hvordan skatteleggingen skal foretas ved oppløsningen, og kapittel 5 tar for seg ulike former for opphør av virksomheten og konsekvensen av disse. Kapittel 6 har eksempel på forskjellige former for opphør når andelene samles på en hånd. Her omtales hva man sett utenfra kanskje kan se som en logisk løsning på hvordan dette skattemessig kunne vært løst, og hva som er i henhold til gjeldende rett. I kapittel 7 og 8 har man tillatt seg å komme med noen refleksjoner og kanskje også en alternativ måte å tenke på i forhold til skattleggingen ved oppløsning av selskap med deltagerfastsetting. I kapittel 9 diskuteres hvem av deltagerne som skal ha beskatningen ved oppløsningen i tilfeller hvor det ikke foreligger en privatrettslig avtale om dette. Avslutningsvis konkluderes det med viktigheten av at deltagerne er klar over hva en skattemessig oppløsning inntektsmessig kan føre til for dem.