Hvordan få interessenter til å medvirke positivt

Abstract

Oppgaven tar for seg håndteringen av interessentene i et prosjekt for en nyoppstartet bedrift. Vi har valgt å sammenligne hvordan håndteringen har foregått i prosjektet, opp mot DiFi-modellens om hvordan få interessenter til å medvirke positivt i et prosjekt. Oppgaven forsøker å svare på den avgrensede problemstillingen utarbeidet av oss, som lyder som følgende: “Hvordan har prosjektet arbeidet med sine interessenter i henhold til DiFi-modellen?” Bakgrunnen for prosjektet er etterspørsel fra markedet med tanke på forbedringer i simuleringsmodeller brukt under krasjtesting i bilindustrien. Prosjektet er initiert av et institutt på NTNU som arbeider med å få kunnskap ut i markedet. Dette instituttet så potensiale i kunnskapen som professorer hos NTNU satt på. Resultatet av prosjektet vil blant annet kunne gi større sikkerhet i transportsektoren, samt tillate bruk av materialer med lavere vekt, og vil dermed redusere utslippet bruk av bil medfører. For å avgrense oppgaven har vi valgt å fokusere på tre av de viktigste interessentene i oppgaven; kunde (Audi), leverandør (Hydro), og prosjekteier. Vi ønsker å fordype oss innen interessenthåndtering, og har derfor valgt å se på teoriene og forskningen som ligger til grunn for at DiFi-modellen kan ha blitt utarbeidet. Vi benytter oss av relevant forskning som ligner på modellene til DiFi, og som vi mener DiFi kan ha hentet inspirasjon og kunnskap fra. Vi ser blant annet på Savage sin strategimodell, og supplerer med andre teorier og modeller der vi ser det er relevant. I ettertid ser vi at mye er gjort annerledes i håndteringen av interessenter i prosjektet, enn hva DiFi-modellen foreslår. Likevel ser vi at poengene bak modellene og teoriene DiFi kommer med er blitt benyttet i prosjektets håndtering av interessenter. Prosjektet har vært igjennom samtlige trinn som DiFi-modellen foreslår, men har ikke fulgt de modellene oppført i modellen. Mye er gjort både uformelt og muntlig. Om prosjektet hadde vært vesentlig større, ville kanskje en mer planlagt og formell interessenthåndtering være nødvendig. Interessenthåndtering i prosjekt har vært delvis vellykket. Prosjekteier og Hydro har på sin side vært godt fornøyd med hvordan de har blitt håndtert og kommunisert med. Audi på sin side mener håndteringen har vært mangelfull, og kommunikasjonen har ikke vært tilfredsstillende. Man kan diskutere om prosjektleder har unnlatt å se verdien av interessenthåndtering i dette prosjektet. Likevel har prosjektet er blitt vurdert som vellykket av både prosjektleder, og de andre interessentene vi har intervjuet. Den mangelfulle håndteringen av interessentene førte til en større interessekonflikt med store konsekvenser, som resulterte i at flere av de ansatte måtte trekke seg. Dette viser at en må være bevisst på at god interessenthåndtering er viktig for om et prosjekt blir vellykket eller ikke. Derfor må man alltid gjøre tiltak for å ivareta sine interessenter, og sørge for at de har en positiv innstilling til prosjektet.