Aksjesparekonto: En juridisk og økonomisk analyse av skatteloven § 10-21

Abstract

Temaet for denne avhandlingen er den nylig innførte ordningen med aksjesparekonto, regulert i skatteloven § 10-21 av lov 26. mars 1999 nr. 14. Vi analyserer de juridiske og økonomiske aspektene knyttet til denne nye kontotypen, der fritaksmetoden regulert i skatteloven § 2-38, har fungert som et naturlig sammligningsgrunnlag. Vi avdekket tidlig i arbeidet med denne avhandlingen at det forelå et informasjonsbehov rundt ordningen med aksjesparekonto. Temaet anses som svært dagsaktuelt, først og fremst ved at regelverket bak kontoen, på det tidspunktet avhandlingen leveres, er ganske nøyaktig 1 år gammelt. Aktualiteten forsterkes ytterligere av regjeringens generelle ambisjon om en økning i privat sparing, ikke minst til pensjon, i en tid der det vil bli lagt betydelig press på fremtidige statlige velferdsoverføringer. Avhandlingen består av tre deler, der vi i del 1 foretar en gjennomgang av gjeldende rett knyttet til fritaksmetoden og aksjesparekonto. Vi fokuserer i denne delen på de aspekter i regelverkene som er av særlig relevans for avhandlingens forskningspørsmål, som videre danner grunnlaget for analysen i del 2. I del 2 drøfter vi det aktuelle rettskildebildet og studerer de aspekter redegjort for i del 1, gjennom juridisk analyse. Samtidig og i sammenheng med dette har vi gjort en økonomisk analyse gjennom tallmessige beregninger. Avslutningsvis følger vår konklusjon i del 3, der vi ser på resultatene i analysen og vurderer de opp mot avhandlingens forskningsspørsmål og øvrige problemstillinger. Muligheten for utsatt beskatning på gevinst ved realisasjon, er ingen nyhet for den som ønsker å investere i aksjer og aksjefond. Resultatene av våre tallmessige beregninger viser at denne muligheten likevel er den største fordelen ved å benytte seg av en aksjesparekonto. Når det gjelder verdipapir tilgjengelig for handel på en aksjesparekonto, viser denne avhandlingen at det synes å råde usikkerhet blant ulike tilbydere rundt tolkningen av spesielt to sentrale begreper i lovteksten: hjemmehørende- og børsnotertbegrepet.