Is there anybody alive out there?

Abstract

Hva er den drivkraft som får enkelte ledere til å lykkes i å drive en virksomhet eller et prosjekt mot de virkelig store prestasjoner? De som starter fra ingenting og når helt til topps? Å lykkes stort avhenger helt sikkert av en lang rekke faktorer, ikke minst flaks. Men hva skiller den som lykkes fra den som ikke gjør det, gitt at grunnforutsetninger som talent, timing, hardt arbeide og stamina er tilstede? De er ofte visjonære, kompromissløse og overbevisende, men i en verden med hard konkurranse kreves det en drivkraft som går utenpå det å bare betrakte lederrollen som en livsstil. Første samling i Ledelse; makt og mening (LMM) handlet om personen som leder i et eksistensialistisk perspektiv, om bevissthet rundt valg og eget ståsted, selvforståelse, verdensforståelse og konstruksjonen av virkeligheten. Dette ble grundig eksemplifisert gjennom den kulturelle oppblomstring som fant sted i Kristiania under siste del av 1800-tallet og rundt sekelskiftet, hvor Ibsen ledet an til stor inspirasjon for blant annet Fritjof Nansen som i forbindelse med Ibsens død i 1906 sier; «..Om jeg får bruke meg selv som eksempel, er det ingen overdrivelse å si at min karakter, slik den er, stort sett er Ibsens verk..» (forelesning LMM, 2016). Kongstanken, som ble dannet som begrep av Ibsen, ble et gjennomgangstema gjennom hele programmet. Jeg mener at kongstanken er et interessant teoretisk utgang.

Det er slående likheter mellom engasjementet som driver for eksempel utvikleren i garasjebedriften og det engasjementet som driver garasjebandet til å skape ny musikk. Det kan ligne på den type hengivenhet som er eksistensielt drevet og som er å finne hos mennesker med kreative yrker, hvor man lever og er sitt prosjekt. Men veien mot de virkelig store høyder er fortsatt lang. En lederskikkelse som har drevet seg selv og sin «organisasjon» til formidabel suksess, er Bruce Springsteen. Han startet med «to tomme hender» og har uten tvil hatt en drivkraft i seg som har bragt suksess i over førti år. Han har til nå gitt ut 18 studioalbum, og er en av verdens mestselgende artister gjennom tidene. En antagelse som er akseptert av de fleste ledelsesforskere, er at lederskap finner sted når et individ påvirker og koordinerer en gruppes aktiviteter mot å nå et felles mål. I følge Conger & Kanungo (1998) handler lederskap om relasjoner. Det forutsetter en eller flere følgere og en form for status eller maktrelasjon mellom dem, som gjør at følgerne aksepterer lederens forsøk på å påvirke (Conger & Kanungo, 1998). Dersom man legger dette til grunn, er det ikke noen tvil om at en artist som Springsteen utøver lederskap innenfor sitt virke på lik linje med ledere i andre virksomheter. Springsteen har dessuten vært ubestridt leder helt fra begynnelsen. Og det er ingen tvil om at bandets fremgang henger nøye sammen med hans lederskap. Å se på et lederskap i en utradisjonell kontekst, kan få det man søker å forstå til å tre tydeligere frem. Springsteen er leder i dobbelt forstand, både direkte og indirekte. Som leder for bandet sitt utøver han et direkte lederskap, men samtidig utøver han indirekte lederskap gjennom den innflytelse han har overfor sitt publikum. Han er et forbilde for mange. Spørsmålet er om han har satt seg fore å oppnå noe mer enn bare personlig suksess? Har han en kongstanke?