dc.description.abstract | Denne oppgaven er en avsluttende masteroppgave innen faget «Ledelse, makt og
mening» på Handelskolen BI. Tematikken for oppgaven er å skrive om en lederfigur som inspirerer meg både faglig og personlig og valget falt på den kjente
sosiologen og forskeren Brene Brown. Hennes banebrytende forskning på skam og
sårbarhet og hvordan vi kan bruke sårbarhet som styrke. Masteroppgaven har
følgende hovedproblemstilling:
«På hvilken måte kan sårbarhet være en styrke i utøvelse av lederrollen?»
For å kunne svare på denne problemstillingen har jeg valgt å undersøke 3
underproblemstillinger;
UP1: Hva innebærer det å inneha stort mot i utøvelse av ledelse?
UP2: Hva innebærer det å uttrykke empati og hvordan uttrykkes dette i lederrollen?
UP3: Hvor viktig er det for en leder å skape en opplevelse av tilhørighet for utøvelse
av ledelse?
Valg av teori er knyttet opp mot sosiologi, ledelse og Aristoteles dyder og om den
gyldne middelvei. I og med at Brown er forsker har jeg brukt hennes teorier i
utstrakt grad relatert til sårbarhet og skam.
Jeg har benyttet meg av hermeuenetisk metod, og det har vært interessant å fordype
meg i et emne jeg i utgangspunktet mente jeg hadde en grundig forforståelse for og
deretter å lære at det det finnes nærmest uendelig mange lag av nye innsikter.
Oppgaven er en teoretisk diskusjon, og jeg har tatt i bruk kilder fra
forskningsresultater, bøker, artikler fra Brown selv, ledelseslitteratur fra pensum
samt bruk av taler og intervjuer av Brown på TedEx og ordinære tv-kanaler.
De viktigste funn for oppgaven er mange, men jeg presenterer essensen av dem her.
Sårbarhet er katalysatoren for mot, empati og tilhørighet, men hva gjør vi dersom
«myke» ord og verdier som sårbarhet, skam, empati og tilhørighet fremkaller
negative assosiasjoner hos ledere og ansatte i enkelte bransjer? Der man kjenner
ubehaget mest er gjerne akkurat der man trenger en leder som tar tak i denne type
verdier som rehumaniserer arbeid – for å sikre en bærekraftig organisasjon med
kreativitet, nytenkning og læring.
Browns forskning rundt skam og sårbarhet tolkes som banebrytende innen sitt felt.
Det er få som tør å snakke om det som er ubehagelig og alle kjenner på det. Så hvorfor skal organisasjonens veiviser mot ledestjernen utvise sårbarhet når dette
innebærer en risiko for å tape ansikt? Risikoen for å miste sin autoritet, sin opplevde
integritet og det å føle seg avkledd og avslørt er høy. Mennesket har grunnleggende
behov for tilhørighet og frykter adskillelse. Ledere er intet unntak. Så hvorfor skal
en leder ønske å utvise sårbarhet som styrke i sitt lederskap?
Det krever stort vågemot å utvise sårbarhet, da man kan bli kritisert og hånet i sin
streben etter å følge sin drøm, sin ledestjerne og feile. Kritikeren teller ikke når man
kjemper for en verdig sak. Når alternativet er å ruste seg opp og reise garden, da
slipper det lite lys inn. Det viser kun hvor stor frykt man bærer på og i hvilken grad
vi velger å være frakoblet våre omgivelser. Perfekt og skuddsikker finnes ikke, og
tør vi ta risikoen på å måtte gi avkall på muligheter som aldri kommer igjen, ved å
vente på bli perfekte og skuddsikre nok?
Ledere må ut på banen og utvise engasjement, mot og empati – uansett hvor
vanskelig det måtte være. Fremfor å sitte på sidelinjen og vente og kritisere
andre som prøver, må vi stille opp, gjøre oss synlige og skape grobunn for
tilhørighet. Dette er sårbarhet som styrke i lederskap. | nb_NO |